Når jobben starter bak rattet

På fagmøtet vårt 8. mai var temaet Når kjøring er en del av arbeidet – hva med sikkerheten? Konklusjonen ble at trafikksikkerhetskultur må bygges daglig ute i «felten» – styringsdokumenter er ikke nok. 

Trafikksikkerhetskultur – ikke bare for yrkessjåføren 

– Halvparten av dødsulykkene på norske veier er arbeidsrelaterte, sa Tor-Olav Nævestad fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Av disse utgjør yrkessjåfører 38 prosent, og 11 prosent kjører i forbindelse med jobben som håndverkere, ansatte i hjemmetjenesten eller lignende. 

– Å kjøre bil i jobbsammenheng er en av de mest risikofylte aktivitetene mange gjør – uten at det alltid er tydelig for verken arbeidstaker eller arbeidsgiver. 

Han viste til en fersk studie gjennomført på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund. Målet var å undersøke graden av sikkerhetsstyring i virksomheter med ansatte som kjører i jobben – og hvordan dette henger sammen med kjøreatferd og ulykkesrisiko. 

Oda Berger Engelstad fra Norges Trafikkskoleforbund. trakk frem kurskonseptet Yrkestrafikanten, og hvor viktig det er å nå flere enn bare yrkessjåførene.  

Mange kjører uten å tenke over risikoen. Vi må gjøre det lettere å forstå at dette faktisk er en del av jobben – og at det krever både opplæring, refleksjon og forankring i ledelsen.

Oda Berger Engelstad, Norges Trafikkskoleforbund

System og struktur – men for hvem? 

Elin Agdestein Gran fra Trygg Trafikk minnet om at trafikksikkerhetsarbeid er noe mange allerede gjør, men kanskje ikke systematisk.  

Hun pekte på godkjenningsordningen Trafikksikker kommune der over 190 kommuner i dag har status som godkjent.  

– Vi etterspør ikke at kommunen eller virksomheten skal gjøre noe nytt. Vi bare sørger for at det de allerede gjør, bidrar til at kommunen arbeider systematisk med trafikksikkerhet. 

– Kommunene er et naturlig sted å starte fordi de har ansvar for både ansatte og innbyggere i alle aldre. Dette handler om hverdagsvalg i hele organisasjonen, og hvordan dette i sin helhet kan få positive konsekvenser i kommunen. 

Når kjørestil og økonomi trekker i samme retning 

– Fokus på sikkerhet gir ikke bare færre ulykker, men også lavere forbruk av drivstoff, færre småskader og bedre økonomi. Miljø, økonomi og trafikksikkerhet henger tettere sammen enn mange tror, påpekte Eivind Karikoski fra Norges Lastebileier-Forbund. 

Han løftet frem verdien av å snakke om kjørestil i hverdagen. – Daglig kontroll av kjøretøy er den beste måten å starte dagen på. Det setter ikke bare standarden for bilen, men også for hvordan sjåføren tenker sikkerhet resten av dagen. 

Læring hele livet 

Oda Berger Engelstad minnet om at livslang læring også gjelder bak rattet.  

– Risikooppfatning og kjørestil formes ikke bare på kjøreskolen. Den formes av kultur, kolleger og ledelse – hele yrkeslivet gjennom. 

Både hun og Gran understreket at arbeidet med trafikksikkerhet ikke kan ligge i en skuff. Tiltakene må inn i hverdagen. Begge løftet frem at forankring i ledelsen er avgjørende – og at trafikksikkerhet må bli en del av språket i organisasjonen. 

Kommunene som fundament og forbilde 

Trygg Trafikks godkjenningsordning har pågått i over ti år og bygger på tanken om at trafikksikkerhet må systematiseres. Elin Agdestein Gran trakk frem en studie fra TØI (2021) som viser at i 67 prosent av godkjente kommuner mener de at arbeid med godkjenningsordningen har økt trafikksikkerhetsfokuset i kommunen. 

– Dette er et arbeid som aldri blir ferdig. Det må fornyes, forankres og videreføres. Men vi ser at det nytter, sa Gran. 

FNs mål og forskningens budskap 

Nævestad minnet om at trafikksikkerhetsarbeid er en del av det globale folkehelsearbeidet. FNs bærekraftsmål 3.6 slår fast at vi innen 2030 skal halvere antallet drepte og skadde i trafikken. 

Han viste til ekspertanbefalingene fra The Fourth Global Ministerial Conference on Road Safety i Marrakesh i februar (2025). Der ble det lansert en strategi for hvordan land skal kunne nå målet – og anbefalingen var tydelig: Land må jobbe systematisk med sikkerhetsledelse og bygge trafikksikkerhetskultur i hele transportkjeden. 

– Det er ambisiøst, men nødvendig. Da må vi jobbe systematisk – og vi må jobbe med kultur. Det skjer ikke av seg selv, ifølge Nævestad. 

Hva virker – og hvorfor? 

Én ting kom tydelig frem i dette fagmøtet: Det finnes mange måter å styrke trafikksikkerhetskulturen på. Noen handler om struktur, rutiner og tydelig lederskap. Andre handler om bevisstgjøring, språk og små grep i hverdagen. 

En panelsamtale avrundet møtet med en felles refleksjon:  

Når sikkerhet blir en del av hverdagen, når vi snakker om det og prioriterer det – da vil det ha positiv effekt.

Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk.