Veileder for særlig farlig eller vanskelig skolevei

Noen kommuner velger på eget initiativ å gjøre generelle vurderinger av om skoleveier er særlig farlige eller vanskelige. Grunnene til det er at det letter behandlingen av enkeltsakene og fordi det oppleves som enklere å sammenligne veiene og foreta en ensartet vurdering. Kommunen vurderer skoleveien og grunngir om denne til vanlig kan ansees som særlig farlig eller vanskelig eller ikke, for alle elever eller for noen elever (vanligvis de yngste), for hele året eller deler av året. Kommunens vurdering bør gjøres kjent for foreldrene på de aktuelle skoler.

Momentene og begrunnelsen i denne generelle vurderingen kan være til nytte hvis det kommer søknader. Det er imidlertid viktig å være klar over at vedtak om skyss etter opplæringsloven §7-1, herunder vurdering av om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, alltid må være individuell, dvs. ett vedtak for hvert barn, med individuell begrunnelse.

Foreldrene må ta utgangspunkt i eget barn og sende en begrunnet søknad om gratis skoleskyss. De bør kontakte kommunen eller skolen om hvem søknaden skal sendes til. Søknaden bør inneholde beskrivelse av de konkrete trafikkforholdene (objektiv vurdering) og en begrunnelse for hvorfor skoleveien er særlig farlig eller vanskelig for deres barn ut fra alder, forutsetninger og eventuelle andre relevante forhold som nedsatt funksjonsevne eller sykdom (subjektiv vurdering).

Kommunen skal behandle søknaden og fatte vedtak i henhold til forvaltningsloven. Vedtaket skal gjelde den konkrete eleven det er søkt for, og vurderingen av om en strekning er særlig farlig eller vanskelig må knyttes til den aktuelle eleven. Innvilget skyss for ett barn gir derfor ikke automatisk rett til skyss for søsken. Foreldre kan i utgangspunktet søke om gratis skoleskyss hele året.

Alle vedtak skal som hovedregel begrunnes, og alltid dersom søknaden avslås. Vedtaket med begrunnelse sendes til foreldrene. I informasjonen om vedtaket skal det også opplyses om at klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt.

Foreldrene kan klage på vedtaket. De kan imøtegå begrunnelsene fra kommunen og eventuelt komme med flere opplysninger de mener er aktuelle. Klagen kan gjelde både innholdet i vedtaket og saksbehandlingen. Klagen på vedtaket sendes til den som har fattet vedtaket innen 3 uker fra vedtaket er mottatt.

Kommunen plikter å opplyse saken, det vil si å vurdere alle punktene i klagen og om nødvendig foreta undersøkelser eller innhente opplysninger og vurderinger fra andre. Dersom kommunen fastholder sitt vedtak, sender kommunen klagen til statsforvalteren for klagebehandling.

Statsforvalteren skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og ta hensyn til eventuelt nye omstendigheter. Statsforvalteren fatter det endelige vedtaket eller de kan oppheve kommunens vedtak. Statsforvalteren kan også sende vedtaket tilbake til kommunen som dermed må behandle søknaden på nytt.

I en vurdering må det presiseres hvilken vei det gjelder. For å unngå misforståelser mellom kommunen og foreldre, kan det være lurt å markere den aktuelle strekningen på et kart. Hvis det bare er en del av strekningen som er særlig farlig eller vanskelig, så angi konkret hvor dette er. Bilder av spesielle punkter kan også brukes i en beskrivelse. Det anbefales å foreta en befaring ved skolestart og skoleslutt. Har det skjedd ulykker eller nesten-ulykker på denne veien?

Sjekk om denne veien er den eneste eller beste veien til skolen. Noen steder finnes det alternative veier som kan benyttes hele eller deler av året. Utfordringen er ofte at fotgjengere og syklister, både barn og voksne, velger den korteste veien og ikke nødvendigvis den tryggeste.

Veier der bilister kjører fort, utgjør en risiko for barna. Fotgjengere og syklister må være oppmerksomme på trafikken hele tiden og kunne reagere raskt på faresituasjoner.

Fartsgrensen på stedet er viktig informasjon. Det bør også komme fram om det er fartsdempende tiltak på veien, eksempelvis fartshumper. Blir fartsgrensen overholdt? Dersom en viktig del av problemet er en opplevelse av at bilistene kjører over tillatt hastighet, bør dette dokumenteres av politi/lensmann. Kommunen kan også gjennomføre fartsmålinger.

Hvor stor trafikken er på skoleveien har betydning for trafikksikkerheten. Noen kommuner har utstyr for trafikktelling. Alternativt kan man telle selv. Tell antall biler som passerer i det tidsrommet barna må gå der, altså ved aktuell skolestart og skoleslutt. Dersom en stor andel av trafikken er lastebiler, busser eller landbruksmaskiner, bør det komme fram. Er det like stor trafikk begge retninger? Dersom det er store forskjeller i trafikkmengde de forskjellige ukedagene, for eksempel ved helgeutfart, bør det også dokumenteres.

Det øker sikkerheten betraktelig hvis veien er tilrettelagt for fotgjengere og syklister. Det er viktig å få med i en beskrivelse om det er fortau, gang- og sykkelvei, over- eller underganger eller om det ikke er noen tilrettelegging. God belysning av veien øker også sikkerheten.

Ved vurdering av en veistrekning må det være mulig å gå på begge sider av veien, slik at det er mulig å gå på «riktig side» til og fra skolen. For barn er det spesielt viktig å se de som kommer kjørende. Hvis veien er definert som omkjøringsvei for en større vei må dette tas med som argument, da trafikksituasjonen tidvis
er endret.

Der veien er smal og det er vanskelig å gå utenfor kjørebanen, kan det være krevende å være fotgjenger. Fotgjengeren må være konsentrert og holde seg godt ut på kanten. Det beste er å stå stille når biler passerer, spesielt lastebiler og busser.

Det bør registreres om det er plass til å gå på utsiden av kjørebanen. Er det plass til en fotgjenger hvis det kommer biler fra begge sider? Er det mulig å gå helt ut av veien, eller er det autovern, fjellskrenter eller lignende som hindrer dette?

Noen skoleveier har spesielt uoversiktlige punkter, for eksempel skarpe svinger, bakketopper, utkjørsler eller tett vegetasjon. Her kan det være nødvendig å stanse for å lytte etter biler før man passerer stedet. Men å lytte etter biler, krever at det ellers er liten trafikkstøy der. Når man skal vurdere sikt, er det viktig å ta utgangspunkt i barnas høyde. Høyden har mye å si for hvor langt barnet kan se til begge sider.

Jo vanskeligere krysset oppleves for bilføreren, jo lettere er det at fotgjengerne blir oversett. Det kan også være vanskelig for barn å forstå hvilke retninger biler kan komme fra. Beskriv hva slags type veikryss det er på den aktuelle skoleveien (T-kryss, X-kryss, rundkjøring).

Det kompliserer trafikkbildet hvis det kommer trafikk fra sidene, for eksempel inn- og utkjøringer fra parkeringsplasser, anleggsområder eller lignende. Dersom det er mange lastebiler som kommer inn fra sidene, bør dette dokumenteres ut fra forventet antall på aktuell tidspunkter. Dette kan ofte sjekkes

ut ved å ta kontakt med firmaene som står for denne kjøringen. Alternativt kan man telle selv.

Barn er mest utsatt for trafikkulykker når de krysser en vei. Gode krysningspunkter er der hvor det er lite trafikk, oversiktlig, ingen parkerte biler, sving eller bakketopp. Fartsnivå og trafikktetthet er sentralt. For å krysse veien trygt, må fotgjengeren beregne tidsluker og avstand til biler. Dette krever at man kan se langt nok i begge retninger. Det er viktig å velge det beste stedet å krysse veien på.

Ved et krysningspunkt må en også vurdere om det er andre forhold i omgivelsene som kan ta oppmerksomheten, både fra bilfører og fra barn, for eksempel reklameskilt, butikker eller annet.

Noen steder er det tryggere å gå litt lenger langs veien og krysse på et mer egnet sted. Ved en vurdering av et krysningspunkt, er det viktig at sikten sjekkes i barnehøyde. Også her har høyden på barnet mye å si for hvor langt barnet kan se. Kan barna se bilene, og bilførerne se barna på tilstrekkelig avstand?

Er det gangfelt (også kalt fotgjengerfelt), bør det brukes. Trafikklys med signal for gående gir som regel god sikkerhet, unntaket er der bilførere som skal svinge til høyre eller venstre og fotgjengere får grønt samtidig. Det kan medføre misforståelser og innebære risiko. Der gangfeltet er skiltet, opphøyet og godt belyst, øker sikkerheten på krysningsstedet. Hvis det er få fotgjengere som benytter gangfeltet, hvis det kommer brått på bilføreren eller hvis det ligger ved et komplisert veikryss, øker sjansen for at fotgjengerne blir oversett.

I store deler av landet endrer forholdene seg betraktelig i vinterhalvåret. God veibelysning øker sikkerheten. Blir det brøytet og strødd til de tidspunkt elevene skal gå til skolen? Vil høye brøytekanter medføre dårlig sikt eller gjøre det vanskelig for barna å komme seg ut av kjørebanen hvis det skulle være nødvendig?

Barna er som regel i trafikken sammen med voksne og har derfor liten erfaring som selvstendige trafikanter. De er lave og får et helt annet synsfelt enn voksne. Elevene har problemer med å se over hekker og brøytekanter og er tilsvarende vanskelige å oppdage for andre trafikanter. Motorikken er ikke ferdig utviklet og barna kan ha vanskeligheter med å stoppe brått hvis det kommer en bil. De yngste elevene er lekne, impulsive og opptatt av detaljer som fanger interessen der og da. Vi kan ikke forvente at de tar andre trafikanters perspektiv. Derfor ser de heller ikke hvilke konsekvenser deres atferd kan ha for dem selv og andre. Mange er opptatt av regler og følger disse helt ukritisk, og de forventer at andre også følger de samme reglene. De orienterer seg utfra seg selv. Det de selv ser, tror de at også alle andre ser.

Kjennetegn:

• liten trafikkerfaring
• små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett
• ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger
• har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken
• klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg
• forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem
• følger regler ukritisk

Barna får gradvis mer trafikkerfaring. De får bedre kroppskontroll, men er fortsatt impulsive og lekne. Bevegelsene blir mer automatiserte, noe som gir dem muligheter til å konsentrere seg bedre om trafikken rundt seg. De fleste er nysgjerrige og har mye energi. Konsentrasjonen blir bedre, men de kan være ukonsentrerte i trafikken, spesielt sammen med flere barn. Elevene tenker fortsatt konkret og ser verden utfra seg selv. Når de eksempelvis ser en bil, så vil de tro at bilføreren også ser dem.

Kjennetegn:

• mer kroppskontroll, men fortsatt lekende og impulsive
• tenker konkret og trenger konkret veiledning
• har vanskeligheter med å ta andres perspektiv
• fremdeles opptatt av regler

Elever på dette nivået begynner å få erfaring som selvstendige trafikanter. De fleste har god motorikk og kroppsbeherskelse. De kan tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken, men fremstår ofte som større, mer erfarne og modne enn de egentlig er. Elevene er ikke lenger så regelbundne og stiller oftere spørsmål til regler og rutiner. Hva jevnaldrende mener får etter hvert mer betydning, ikke bare hva de voksne sier.

Kjennetegn:

• har trafikkerfaring fra eget nærmiljø
• ikke lenger så regelbundne, regler tilpasses eller droppes
• stiller mer spørsmål og aksepterer ikke ukritisk voksnes pålegg og anbefalinger
• mer selvstendige
• begynner å relatere seg mer til jevnaldrende

De siste årene på barneskolen har elevene ganske mye trafikkerfaring og begynner å kunne overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. De kan generalisere utfra opplæring og erfaring og er ikke lenger så avhengig av konkret veiledning. Motorikken er godt utviklet, og de kan gjøre flere kompliserte bevegelser samtidig. Elevene kan i større grad forutse situasjoner, eksempelvis forstå at biler kan komme selv om de ikke ser dem. De forstår bedre konsekvenser av handlinger, men har ofte overdreven tro på egne ferdigheter.

Kjennetegn:

• kan overføre erfaringer fra en situasjon til en annen
• kan generalisere kunnskap
• kan forutse situasjoner, forstår at biler kan komme selv om de ikke ser dem.
• har stor tro på egne ferdigheter
• har evne til å ta andres perspektiv,
• forstår bedre konsekvenser av handlinger

Elever på ungdomstrinnet er mye i trafikken på egenhånd. De kan bedømme fart og avstand, og de kan konsentrere seg. Elevene kan skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon i trafikken, men de tenker ofte kortsiktig. Å bli akseptert av jevnaldrende, er spesielt viktig for ungdomsskoleelevene. Mange velger derfor adferd som gir øyeblikkelig belønning i form av status og anerkjennelse i stedet for det som er tryggest på lengre sikt. Dette gir seg for eksempel utslag i at de dropper sykkelhjelmen fordi det ikke regnes som tøft. Mange er opptatt av å teste grenser. Foreldrenes påvirkning for denne gruppen er større enn man kanskje tror, selv om ungdom i denne alderen ofte er i opposisjon til egne foreldrene.

Kjennetegn:

• har trafikkerfaring og en god del trafikkunnskap
• kan konsentrere seg
• mangelfull risikoforståelse
• tester grenser
• stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet

På Barnas trafikklubb har vi en helt egen miniserie med filmer om barns forutsetninger i trafikken for barn fra 3 til 9 år.

Kommunen ivaretar sitt ansvar for elevenes trygghet på skoleveien både gjennom skolens trafikkopplæring, at skolen har bestemmelser i skolereglene om regulerer trafikksikkerheten og gjennom internkontrollsystemet i henhold til Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

Kompetansemålene om trafikk i læreplanverket for grunnskolen, krever at skolene gjennomfører en trafikkopplæring med kontinuitet og progresjon gjennom hele grunnopplæringen. Det er av stor betydning at det legges inn systematisk trafikktrening i skolens nærmiljø og knyttet til de aktuelle utfordringene.

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger pålegger skolene å ha et internkontrollsystem. Disse rutinene bør omfatte trafikkavviklingen knyttet til skoleområdet og ivaretakelse av elevenes sikkerhet på turer i skoletiden.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging.  I trafikkopplæringen er det avgjørende for barnas ferdigheter at foreldrene bidrar.

Når det innvilges skyss for en begrenset periode, er det svært viktig at det samtidig trenes mye med barna, slik at de er i stand til å ferdes på egenhånd når skyssen bortfaller. Foreldrene må gå eller sykle den aktuelle skoleveien sammen med barna og gjøre de korrekte valg av krysningspunkter, lære barna hva de skal se og høre etter, og hvordan de skal oppføre seg når de går langs veien. Der barna har skoleskyss, må opplæringen også omfatte hvordan man oppfører seg på holdeplassen og i buss eller drosje.

Foreldrene er barnas viktigste rollemodeller og det stiller krav til deres egen oppførsel i trafikken. Forventer man at barn opptrer riktig i trafikken, må de voksne være gode eksempler.

Elevene skal kunne:

• øve på trygg ferdsel i trafikken (kroppsøving etter 2.trinn)
• forstå og følgje reglar i trafikken (kroppsøving etter 4.trinn)
• vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn (kroppsøving etter 7.trinn)
• vurdere risiko og tryggleik ved ulike uteaktivitetar, forstå og gjennomføre sporlaus og trygg ferdsel (kroppsøving etter 10.trinn).

§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring
Barn har rett til offentleg grunnskoleopplæring frå det året dei fyller seks år, til dei har avslutta det 10. trinnet. Retten til grunnskoleopplæring gjeld dersom barnet truleg skal vere i Noreg i meir enn tre månader i samanheng. Retten skal oppfyllast så raskt som mogleg og seinast innan éin månad etter at barnet er komme til Noreg. Barn som kjem til Noreg, skal plasserast på det trinnet som passar med alderen. Kommunen kan gjere unntak der ei konkret vurdering viser at barnet bør plasserast på eit lågare trinn.

§ 4-1.Rett til skyss til og frå skolen for elevar i grunnskolen
Elevar på 1. trinn har rett til gratis skyss dersom dei bur meir enn to kilometer frå skolen. Elevar på 2. til 10. trinn har rett til gratis skyss dersom dei bur meir enn fire kilometer frå skolen. Elevar har rett til gratis skyss dersom ein del av vegen er særleg farleg eller vanskeleg. Elevar som treng båttransport, har rett til slik transport gratis. Elevar som treng skyss på grunn av nedsett funksjonsevne, skade eller sjukdom, har rett til gratis skyss til og frå skolen og skolefritidsordninga. Retten til skyss til og frå skolefritidsordninga gjeld ikkje i skoleferiane. Elevar som har fleire heimar, har rett til skyss til og frå kvar heim som oppfyller vilkåra for rett til skyss.

§ 4-2.Reisefølgje for og tilsyn med elevar i grunnskolen
Elevar som får skyss til og frå skolen eller skolefritidsordninga, har rett til reisefølgje og tilsyn i ventetida før og etter opplæringa eller skolefritidsordninga dersom dei treng det.

§ 4-3.Krav om forsvarleg skyss og rett til losji der skyss ikkje er forsvarleg
Elevar har berre rett til skyss etter § 4-1 dersom dagleg skyss er forsvarleg. Når fylkeskommunen skal vurdere om dagleg skyss er forsvarleg, skal det særleg leggjast vekt på alderen og funksjonsevna til eleven og kor lang og farleg skolevegen er. Det kan berre leggjast vekt på kostnader eller vanskar for fylkeskommunen dersom dei er ekstraordinære. Er fylkeskommunen i tvil om dagleg skyss er forsvarleg, avgjer foreldra om eleven likevel skal skyssast. Elevar som ikkje har rett til skyss fordi dagleg skyss ikkje er forsvarleg, har rett til losji. Elevane har også plikt til å la seg innlosjere om ikkje foreldra sørgjer for skyss og dekkjer kostnadene. Kommunen skal sørgje for losji og ha tilsyn med innlosjerte elevar.

§ 9-1.Rett til skyss til og frå skolen for elevar i den vidaregåande opplæringa
Elevar har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle dersom dei bur meir enn seks kilometer frå skolen. Elevar som treng båttransport, har rett til slik transport gratis. Elevar som treng skyss på grunn av nedsett funksjonsevne, skade eller sjukdom, har rett til gratis skyss til og frå skolen. Elevar som har fleire heimar, har rett til skyss til og frå kvar heim som oppfyller vilkåra for rett til skyss. Departementet kan gi forskrift om at retten til skyss kan oppfyllast gjennom rabattordningar for offentleg transport i område med eit godt utbygd kollektivtilbod.

§ 10-1.Det beste for eleven
Ved handlingar og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn.

§ 10-2.Elevane sin rett til medverknad
Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning.

§ 28-7.Ansvar for skyss, reisefølgje, tilsyn og losji
Fylkeskommunenen skal og skal oppfylle retten til skyss for elevar i grunnskolen og i den vidaregåande skolen og for deltakarar i den førebuande opplæringa og den vidaregåande opplæringa for vaksne. Det er likevel kommunen som skal oppfylle retten til skyss for grunnskoleelevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Fylkeskommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for elevar i den vidaregåande opplæringa. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje, tilsyn og losji for grunnskoleelevar og deltakarar i førebuande opplæring for vaksne. Når fylkeskommunen sørgjer for skyss for elevar i grunnskolen og deltakarar i den førebuande opplæringa for vaksne, skal kommunen dekkje utgiftene som svarer til persontakst for enkeltreiser på strekninga. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Blir dei ikkje samde, kan statsforvaltaren gi pålegg om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast. Kommunen har ansvar for innlosjering av elevar i grunnskolen etter § 4-3. Fylkeskommunen har ansvar for å hjelpe elevar i den vidaregåande opplæringa med å skaffe bustad etter § 9-3.

Departementet kan gi forskrift om
a. skoleskyss og skyssgodtgjersle
b. heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast i samsvar med kapittel 9
c. heimfylket sitt ansvar for å refundere utgifter til skyss i samband med vidaregåande
opplæring i eit anna fylke

§ 28-8.Ulykkesforsikring
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for ulykkesforsikring for elevar og vaksne deltakarar. Fylkeskommunen skal også sørgje for ulykkesforsikring for dei som har læretid i bedrift, der yrkesskadeforsikring ikkje er dekkjande. Plikta til å sørgje for ulykkesforsikring gjeld ikkje leksehjelpordninga, skolefritidsordninga eller kulturskolen. Departementet kan gi forskrift om ulykkesforsikring.

Forarbeider og annet relatert innhold fra Udir

Paragrafen vidarefører dagens lov § 7-1 første og andre ledd og § 7-3 og er omtalt i punkt 37 i Prop. 57 L (2022–2023).
Første ledd første og andre punktum vidarefører retten til skyss på grunn av lang skoleveg. Avstanden mellom skolen og heimen skal målast frå inngangsdøra der eleven bur, til inngangsdøra på skolen. Dersom skolen har fleire inngangsdører, skal ein måle frå den døra som gir størst avstand, uavhengig av om eleven bruker denne døra. Oppmålinga skal gjennomførast langs alminneleg farbar veg. Elevane har vanlegvis ikkje rett til skyss frå døra heime, men frå ein oppsamlingsplass som ligg i rimeleg gangavstand frå heimen. Kva som er rimeleg avstand, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der ein mellom anna skal leggje vekt på trafikkforholda og alderen på eleven. Det kan ikkje krevjast at elevane går like langt som skyssgrensene, som er to kilometer for elevar på 1. trinn og fire kilometer for andre grunnskoleelevar. Sjølve skysstilbodet må utgjere størstedelen av strekninga mellom heim og skole.

Retten til skyss når ein del av skolevegen er særleg farleg eller vanskeleg, etter andre ledd, gir rett til skyss når skolevegen er kortare enn fire kilometer for elevar på 2. til 10. trinn, og når skolevegen er kortare enn to kilometer for elevar på 1. trinn. «Særleg» står til både «farleg» og «vanskeleg». Den risikoen skoleelevar til vanleg blir utsette for når dei ferdast i trafikken, er ikkje tilstrekkeleg for å få rett til skyss etter regelen.

I vurderinga skal alle relevante omsyn kartleggjast, og det krevst både ei trafikkfagleg vurdering (farevurdering) og ei vurdering av føresetnadene til eleven. Relevante omsyn i farevurderinga kan vere fartsgrense, trafikktettleik, om det finst fortau eller gangveg, klimatiske forhold og ulykkesstatistikk. Dette må vurderast opp mot alderen, modnaden og dei andre føresetnadene eleven har for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbiletet.

Tilstanden på skolevegen kan variere med årstidene. Til dømes kan høg fart kombinert med mørketid og glatte vintervegar medføre ekstraordinær fare for trafikkskadar. Det kan derfor vere aktuelt med rett til skyss delar av skoleåret. Kommunen kan velje å setje inn andre tiltak som fjernar dei ekstraordinære faremomenta, til dømes tilsyn eller reisefølgje forbi særleg trafikkfarlege delar av skolevegen, eventuelt trafikale tiltak. Dersom kommunen har sett i verk slike tiltak, kan det vere tilstrekkeleg til at eleven ikkje får rett til skyss.

Vurderinga av om skolevegen er særleg farleg eller vanskeleg, er ei skjønnsmessig vurdering. Skjønnet er eit lovbunde skjønn som tilsynsmakta og domstolane kan prøve fullt ut.

Tredje ledd vidarefører regelen om retten til gratis båttransport. Vilkåret for å få rett til båttransport er at eleven «treng» slik transport, det vil seie at naturleg farbar veg til skolen inkluderer transport over vatn. Retten gjeld uavhengig av lengda på skolevegen. Når skolevegen er meir enn to eller fire kilometer, følgjer retten til gratis skyss av første ledd. For å få rett til skyss i tillegg til båttransport må elevane ha ein skoleveg som, inklusiv strekninga med båt, er lengre enn to eller fire kilometer.

For å få rett til skyss etter fjerde ledd er det ikkje tilstrekkeleg at eleven har nedsett funksjonsevne, skade eller sjukdom. Det eit vilkår at funksjonsnedsetjinga, skaden eller sjukdommen er årsaka til at eleven har behov for skyss. Rettane etter fjerde ledd gjeld både fysisk og psykisk funksjonsnedsetjing. Retten til skyss til og frå skolefritidsordninga for elevar med nedsett funksjonsevne gjeld ikkje i skoleferien, det vil seie sommarferien og andre feriar som kjem fram av skoleruta til kommunen.

Femte ledd presiserer at elevar som har fleire heimar, har rett til skyss til og frå heimane. Retten gjeld for elevar som bur fast og regelmessig i fleire heimar, og så framt dei ulike heimane oppfyller vilkåra for retten til skyss. Retten gjeld både når barnet har delt bustad, og når det ligg føre avtale eller rettsleg avgjerd om fast samværsordning. Retten gjeld også når butida til eleven på fast og regelmessig basis er delt mellom foreldreheim og fosterheimar/avlastingsheim eller besøksheim som er vedteken eller avtalt med barnevernet eller helse- og omsorgssektoren. Samvær og improviserte enkeltståande besøk gir ikkje rett til skyss.

Skysstilbodet som blir gitt elevar med rett til skyss, skal vere forsvarleg, jf. Ot.prp.nr.46 (1997–1998), merknad til § 13-4. Dette inneber mellom anna at skoleskyssen må organiserast slik at eleven får ei akseptabel reisetid. Det er den totale tida eleven bruker heimanfrå, til opplæringa startar, og frå opplæringa til eleven er slutt, til eleven er heime om ettermiddagen, som utgjer den samla reisetida. I vurderinga av kva som er akseptabel reisetid, må gangtid, ventetid, tid med transportmiddel og omsynet til effektiv og rasjonell organisering av skyssen sjåast i samanheng. Andre moment i denne vurderinga er om gangavstand til transportmiddelet er rimeleg, forhold ved den aktuelle reisestrekninga, transportbyte og krav til sjølve transporten. Momenta må sjåast opp mot alderen, funksjonsevna og dei andre føresetnadene eleven har. Dersom ein elev klagar over at vedtaket om skoleskyss ikkje gir eit forsvarleg tilbod, er det innhaldet i tilbodet som må vurderast. Økonomiske omsyn kan ikkje her få så mykje vekt at retten mistar karakter av å vere ein rett.

Dersom foreldra er villige til det, kan fylkeskommunen eller kommunen overlate til foreldra å skysse barna sjølve. Fordi skyss skal vere gratis, må den som er ansvarleg for skyssen etter § 28-7, dekkje dei nødvendige og faktiske kostnadene til foreldra. Foreldra kan ikkje krevje å få overta skyssen, og dei kan heller ikkje tvingast til ei slik ordning.

Dersom ein elev søker om å få gå på ein annan skole enn den eleven er tildelt, jf. § 2-6, kan kommunen stille vilkår om eigenbetaling av skoleskyss ved eventuell innvilging av søknaden. Det er ikkje mogleg å stille vilkår om eigenbetaling av skoleskyss dersom grunnen for å byte skole er å sikre retten til opplæring.

Ansvaret for å oppfylle retten til skyss går fram av § 28-7.

Forvaltningsorganet som har ansvaret for å oppfylle retten til skyss, har ansvaret for å gjere enkeltvedtak i tråd med reglane i forvaltningslova.

Lenke til forarbeider og annen informasjon fra Udir

§ 18-3.Når og kvar forsikringa skal gjelde

Forskriften pålegger kommunene å sørge for ulykkesforsikring for elevene.
Denne forsikringen skal også dekke ulykker på vei mellom skole og hjem.

§ 104.
Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Art 3.
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Art 12.
1. Partene skal garantere et barn som i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

§ 2. (definisjoner).
a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)

b)enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Det er egen veileder til denne forskriften

§ 3.Ansvar for virksomhetens plikter etter forskriften
Virksomhetens eier har ansvar for at kravene i forskriften blir oppfylt, herunder å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.

§ 4.Helsemessig tilfredsstillende virksomhet
Virksomheten skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte. Virksomhetens fysiske miljø skal være forsvarlig ut fra en vurdering av faktorer i miljøet som kan påvirke barns og elevers helse, trivsel, lek og læring. Dersom forhold knyttet til enkeltfaktorer i miljøet avviker fra faglige normer må virksomheten kunne dokumentere at det fysiske miljøet likevel er tilfredsstillende.
Virksomhetens lokaler og uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle barn og elever. Behovene til barn og elever med funksjonsnedsettelse skal ivaretas. Lokaler og uteområder skal kunne dekke behov for aktivitet og hvile, og forebygge sykdom, skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser.

§ 5.Beliggenhet
Den som planlegger drift av virksomhet omfattet av forskriftens virkeområde skal ved valg av beliggenhet for virksomheten ta hensyn til risikoforhold som blant annet trafikk, luftforurensning, støy, klima og områdets utforming slik at virksomhetens miljø til enhver tid er helsemessig forsvarlig.

Utdrag fra veileder til forskrift §5. Beliggenhet
Ved valg av beliggenhet, bør det også tas hensyn til om det er naturelementer og variert terreng, mulighet for mangfoldig bruk og tilgjengelighet for alle, trafikksikre omgivelser, samt tilrettelagt og trygg fremkommelighet til fots eller på sykkel. Tilgang til sol og skygge er også et viktig moment ved valg av beliggenhet.
Disse momentene skal ivaretas gjennom ordinær planlegging og byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven. Det følger av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 (regjeringen.no) at det ved planlegging av barnehager og skoler vurderes lokalisering og arealbehov tidlig i planprosessene i samarbeid med relevante aktører. Se også veileder for barn og unge i plan og byggesak. Valg av beliggenhet for barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens systematiske folkehelsearbeid, se Helsedirektoratets veileder om systematisk folkehelsearbeid.

§ 14.Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr
Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever.

Utdrag fra veileder til forskrift §14. Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr
Det må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, jfr. § 18.

Lenke til Rundskrivet i sin helhet

Utdrag fra rundskrivet:

Kapittel 2.2 Særlig farlig eller vanskelig skolevei

Barn som oppholder seg i trafikken vil alltid være utsatt for en viss fare, og det kan være vanskelig for barn å forholde seg til trafikk. For å få rett til gratis skoleskyss må det foreligge en «særlig risiko». Det betyr at trafikkutfordringene på veien er større enn det kan forventes at eleven mestrer.
Ved vurdering av om veien er «særlig farleg eller vanskeleg», må det gjøres en
objektiv og en subjektiv vurdering.

• Objektiv vurdering: Kartlegge alle relevante forhold ved veien og trafikkforholdene og vurdere om dette er «særlig farlig eller vanskelig».
• Subjektiv vurdering: Vurdere om den enkelte eleven har forutsetninger for å ta seg forsvarlig frem i det aktuelle trafikkbildet.

Momenter i den objektive vurderingen
Momenter som kan være aktuelle i denne vurderingen er bl.a. fartsgrense, trafikktetthet, tilrettelegging for forgjengere, bredde på veien, sikt, gangfelt, belysning og veikryss.

Det er viktig å huske på at veiforholdene kan endre seg i like årstider (lys/sikt, føre og brøyting). Dette kan føre til at en elev får en farlig eller vanskelig skolevei deler av året.

Selv om den korteste veien til skolen er farlig eller vanskelig, kan det være andre veier som ikke er farlige/vanskelige og som heller ikke gjør at skoleveien blir så lang at den utløser rett til skyss. Kommunen kan også velge å sette inn andre tiltak, f.eks. tilsyn, som gjør at veien ikke vil være særlig farlig eller vanskelig.

Momenter i den subjektive vurderingen
Barnets alder, utvikling, syn og hørsel er eksempler på momenter som kan være sentrale i denne vurderingen.

Spørsmålet er om det er forhold ved eleven som gjør at veien blir «særleg farleg eller vanskeleg» for denne eleven. Vurderingen vil ha nær sammenheng med hensynet til barnets beste etter Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3. nr. 1.

Kommunen vil i de fleste tilfeller ha kompetanse i f.eks. teknisk etat til å vurdere forholdene på veien selv. Dersom kommunen har vanskeligheter med å vurdere om en vei er «særleg farleg eller vanskeleg», kan de be om hjelp fra andre etater. Politiet kan ha relevant informasjon om ulykkesstatistikk og Statens vegvesen kan ha informasjon om trafikktetthet. Noen kommuner ber også om hjelp fra Trygg Trafikk.

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder om bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling. Den kan være en støtte til statsforvalterne og andre i saker der barns beste skal vurderes.