Trafikksikkerhetskonferansen 2021 går av stabelen digitalt 14. april. Den røde tråden i konferansen er hva som skal til for å halvere tallet på omkomne og hardt skadde innen 2030. Statsråd Knut Arild Hareide åpner konferansen og blir utfordret på hvordan vi kan nå disse ambisiøse målene.
Det er tradisjon for at samferdselsministeren deltar på Trygg Trafikk sin årlige trafikksikkerhets-konferanse. Likevel har vi sjelden hatt en minister som har flagget sitt fokus på trafikksikkerhet så tydelig som Hareide har gjort.
– Trafikksikkerhet er sammen med klima det viktigste for meg som samferdselsminister. Året 2020 markerte en milepæl for trafikksikkerheten i Norge, da vi for første gang i moderne tid hadde under 100 drepte. I år er det 20 år siden Nullvisjonen ble vedtatt i Norge. Vi kan ikke, og skal ikke, akseptere at så mange mister livet i trafikken hvert år, sier Hareide.
Hareide understreker at det høye trafikksikkerhetsnivået i Norge er et resultat av utstrakt og godt samarbeid mellom aktørene, og at dette samarbeidet fortsatt vil være avgjørende for videre framgang i tråd med nullvisjonen.
Nullvisjonen under press
I FNs bærekraftsmål er det nedfelt at verden skal halvere antallet drepte og hardt skadde innen 2020 ble ikke nådd. I Stockholm-deklarasjonen med globale trafikksikkerhetsmål foreslås det at blir målet forlenget frem mot 2030. Her slås det fast at menneskers liv og helse må prioriteres foran alt annet når nytt veinett skal utformes. Deklarasjonen ligger nå til ratifisering i FNs medlemsland. For Norge betyr dette at etappemålet er maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030. Direktøren i Trygg Trafikk er tydelig på at dette vil kreve politisk vilje til å prioritere trafikksikkerhet på flere myndighetsområder. – Trygg Trafikks rolle er å være «nullvisjonens vokter». Det bekymrer oss at vi har sett klare tegn på forvitring av visjonen og målkonflikter der nullvisjonen taper. To ferske eksempler er regjeringens beslutning om å åpne for smale firefelts motorveier med fartsgrense 110 km/t og stortingets vedtak om å fjerne helseattest for førerrett etter 80 år. I disse sakene har trafikksikkerheten tapt for samfunnsøkonomisk lønnsomhet, eldrepolitikk og valgkamp, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk. Trygg Trafikks direktør er derimot veldig fornøyd med Justiskomiteens innstilling om å bevare Utrykningspolitiet og mener det er viktig og riktig beslutning i arbeidet med å nå nullvisjonen.
Vil legge til rette for ny teknologi
Samferdselsministeren mener at retningen for trafikksikkerhetsarbeidet fortsatt er tydelig og klar. Blant annet trekker han fram arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP). – Ny NTP skal bidra til effektiv og trygg mobilitet. Nullvisjonen ligger fast som et av hovedmålene i ny NTP (transportpolitikken i Norge) og vi setter oss ambisiøse mål for å få reduksjon i ulykker. Det blir viktig å videreføre og styrke velfungerende tiltak, og vi må legge til rette for bruk av ny teknologi som bidrar til økt trafikksikkerhet, sier Hareide. På konferansen vil både Gunnar Deinboll Jensen fra Sintef og Jan Petter Wigum fra Nord universitet snakke om teknologiens muligheter – og utfordringer – som mange ikke er kjent med.
Underrapportering av ulykker
For sjette år på rad er Norge det mest trafikksikre landet i Europa, både i forhold til antall innbyggere og antall kjørte kilometer. Trygg Trafikk er opptatt av at vi ikke har de reelle tallene på hvor mange som skades i trafikken fordi underrapporteringen er stor. Statsråd Hareide er også opptatt av dette problemet og understreker: – Vi vet at ulykkestallene bærer preg av høy underrapportering og store mørketall. Dette er en utfordring som krever ekstra oppmerksomhet framover. På årets konferanse vil ett av temaene være underrapportering. Professor Johan Lund belyse utfordringen med underrapportering, og Lund vil dele planene om et fyrtårnsprosjekt som Trygg Trafikk har tatt initiativ til, med mål om å få en fullstendig oversikt over alle skadde i trafikken gjennom data fra sykehus og kommunale legevakter i 10 byer.