Syklister og fotgjengere har høyrere risiko for å bli skadet enn bilførere og bilpassasjerer sammenlignet med antall kjørte kilometer, og dette gjelder spesielt om vinteren. Tall fra Sverige viser at faktorer knyttet til drift og vedlikehold, bidrar til nesten halvparten av alvorlige singelulykker på sykkel. Effektiv vinterdrift kan redusere risikoen for ulykker blant de myke trafikantene og er en forutsetning for at flere skal sykle og gå trygt året rundt. 

– Vi må satse mer på bedre vinterdrift for gående og syklende. Det er satt en ambisjon om at trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går og reiser kollektivt, da må vi sikre at det fins et godt tilbud for disse trafikantene hele året, også om vinteren, sier kommunikasjonsrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk. 

God vinterdrift reduserer ulykker  

Om vinteren og under vanskelige føreforhold er det færre som sykler og går, spesielt går antallet syklister ned på vinterstid. Bedre vinterdrift av gang- og sykkelarealer kan både redusere ulykkesrisikoen for syklister og fotgjengere og samtidig friste flere til å sykle og gå. God vinterdrift handler om å bruke metoder som feiing, salting, varmsanding, brøyting og oppvarming for å gjøre kjørebaner, gang- og sykkelveier og fortau så tilgjengelige som mulig. 

– Ansvaret for vinterdrift av veiene er fordelt på flere aktører som Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Det er nødvendig at dette ansvaret koordineresspesielt der det er lagt opp planer for vinter-sykkelruter. Det er også nødvendig at nabokommuner med mange pendlersyklister samarbeider om prioritering av veier og god vinterdrift, sier Hansen. 

Det er en kamp om ressurser, spesielt når det kommer til drift og vedlikehold. Brøytebudsjettene i kommunene er en usikker faktor, og mange kommuner har strenge prioriteringer for hvor de brøyter først og hvor fort de skal rykke ut. 

– Det er viktig at de strekningene der det skjer flest ulykker og det er flest trafikanter, prioriteres foran strekninger med lav ulykkesrisiko. Det vil ikke være mulig å få en like grundig vinterdrift overalt. Men der det er satt ambisjoner om trafikkvekst gjennom gange, sykkel og kollektivt må det også prioriteres ressurser til vinterdrift skal vi unngå flere ulykker, sier Hansen.

Klima har stor betydning 

Klima og vær har stor betydning for hvordan vi velger å bevege oss. Færre går og sykler når det er glatt eller mye snø. De klimaendringene vi har sett de senere år har gitt færre dager med stabilt og kaldt vintervær bl.a på Sør- og Østlandet, mens antall dager med vekslende temperatur rundt 0 grader har økt. Underkjølt regn og glatte veier gir særlig vanskelige forhold og fører til at mange faller og skader seg. Det påvirker ulykkesstatistikken negativt. 

– Flere fotgjengere og syklister skader seg på veg dekket av snø og is enn på bar veg. Og selv om det ikke er snø kan det fortsatt være glatt og isete på veiene. Glatte, små partier som kommer brått på utgjør en større fare for ulykker enn om hele veien er isete, sier Hansen.

Vinterdrift for bedre trafikkultur 

Salt fra kjørebanen havner ofte inn på sykkelfelt/sykkelvei. Sykkelarenaen må derfor brøytes før snøen blir til «mel» eller sørpe. Det er mye bedre å sykle på ren kald snø, enn på saltblandet snø. Hvordan sykkelanlegg og gangarealer driftes om vinteren, har stor effekt på framkommeligheten og sikkerheten for syklister og fotgjengere. Dette har direkte konsekvenser for hvor syklistene og fotgjengerne sykler eller går. 

– Vi vet at mange fotgjengere velger å gå i sykkelfeltet eller i veibanen når fortauet er glatt eller full av snø. Det er også vanlig at syklister sykler i kjørebanen eller på fortauet når det er snø eller slaps i sykkelfeltet eller på sykkelveien. Når syklister og fotgjengere tvinges til å bruke andre arealer på grunn av dårlig vinterdrift øker risikoen for konflikt mellom trafikantgruppene. Dette viser hvor viktig det er at vi ikke bare bygger, men også drifter for den trafikkulturen vi vil ha, forteller Hansen. 

 

Trygg Trafikk anbefaler:  

  1. God vinterdrift må prioriteres og koordineres, det er en forutsetning for at syklister og fotgjengere kan bevege seg trygt på vinterstid. 
  2. I nabokommuner med mange pendlersyklister bør kommunene samarbeide om og prioritere god vinterdrift av sykkelrutene. 
  3. Det er viktig at syklister bruker sikkerhetsutstyr som sykkelhjelm, har lys på sykkelen og refleksvest eller andre typer synlige klær både i mørke og i dagslys.  
  4. Syklende må være forberedt på å la sykkelen stå noen dager og velge tryggere fremkomstmidler dersom forholdene tilsier det. 
Steng