Fagmøte: Kan vi forhindre trafikkfarlig «rulling»?

Fagmøte: Kan vi forhindre trafikkfarlig «rulling»?

  • Siw Paulsen Didriksen
  • 10.03.2023
Det vrimler med russebuss-saker i media. Rullende diskoteker med brannfarlige bensindrevne aggregater for lyd og lys i lasterom. Sjåfører uten førerrett og gyldige kjøresedler. Ulykkes- og skadepotensialet er enormt, og det bekymrer Trygg Trafikk.

Den 8. mars holdt Trygg Trafikk fagmøte om trafikkfarlig rulling med innledere fra videregående skole, Statens vegvesen, politiet og Forbrukerrådet. Over 80 personer fra myndighetene, fylker, kommuner og andre organisasjoner deltok.

Slår seg gul og blå under rulling

Rektor Cathrine Kittilsen Zandjani ved Asker videregående skole fortalte om en utvikling der mange unge lager bussgrupper flere år før de er russ.

– Vi ser at russebussene er en driver for ekskludering, emosjonelle problemer, svakere skolepresentasjoner, rus og annen risikofylt atferd, blant annet i trafikken. Skolens helsesykepleier forteller om mange skader og blåmerker etter rulling, sa Zandjani.

Hennes erfaring er at det investeres svært mye tid og penger i bussene. Hun opplever at russen ønsker å få rullet mest mulig, og dette går utover skolearbeidet.

Kontrollene avdekker mange ulovligheter

Roy Harald Holm, seksjonssjef Statens vegvesen utekontroll, gjennomgikk erfaringer fra russebusskontroller på veien.

– Vi er bekymret over utviklingen. Det avdekkes mange og til dels alvorlige feil og mangler på kjøretøyene, spesielt på bremser, fjæring og karosseri. Vi tar også sjåfører uten førerrett eller godkjent yrkessjåførkompetanse. Mange tar seg godt betalt uten å bry seg om sikkerheten, sa Holm.

Noen russ leier buss med sjåfør og omfattes av regelverket for løyvepliktig transportoppdrag mot vederlag. Andre kjøper buss og ansetter egen sjåfør, og da gjelder regelverket for persontransport mot vederlag.

– Det mangler en god hjemmel for å kontrollere persontransport mot vederlag. Vi kunne med fordel samarbeidet mer med Arbeidstilsynet om arbeidsvilkår for utenlandske sjåfører og med Skatteetaten om skatter og avgifter på midlertidig bruk av kjøretøy i Norge, sa Holm.

Mulig å stramme inn regelverket?

Russebusser er busser, understreket Holm fra Statens vegvesen. Det vil si at russebussene omfattes av samme krav som andre busser, som krav til innvendig og utvendig utforming samt jevnlige EU-kontroller.

– Vi tror det vil være lite hensiktsmessig og sannsynligvis i strid med EØS-avtalen å lage et nasjonalt regelverk kun for russebussene. Vi ser også at de nasjonale reglene unngås ved at bussene registreres og bygges om i land med et mer lempelig regelverk, for siden å brukes i Norge. Derimot kan det være en ide å vurdere bruksregler for russebussene, sa Holm.

Alvoret må understrekes med straffereaksjoner

Øst politidistrikt og Oslo politidistrikt samarbeider om kontroller av russebusser.

Noen gjengangere som avdekkes er for mange passasjerer («stapping»), ulovlig krone på taket, ulovlig montering av aggregater, overlast, tildekkende nødutganger og manglende førerkort.

– Hvert år avregistrerer vi flere busser og tar førerkortet fra sjåfører. Det er viktig at alvoret i disse sakene understrekes ved at politiet iverksetter ulike former for straffereaksjoner som er godt forankret og samkjørt innad i politiet, sa Audun Storvik, politioverbetjent i trafikktjenesten i Oslo politidistrikt.

Kommersielle aktører skyver ansvar over på russen

Forbrukerrådet har mye kontakt med russen. De erfarer en sårbar forbrukergruppe som presses av en voksende bransje av kommersielle og til dels useriøse aktører. Russen har ofte forhåndsbetalt bussen og inngått leiekontrakter som er veldig lite balanserte.

–  Flere kommersielle aktører tilbyr kontrakter med «rullegaranti». Det betyr at russen har en rett på et alternativ dersom bussen de har leid, får problemer. En garanti som fremstår som et gode, kan like gjerne innebære en risiko. Aktøren vil gjøre mye for å få bussen tilbake på veien og kan bli motivert til å kutte hjørner, sa Thomas Iversen, seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Myndighetene må gjøre mer

Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk, fremhevet betydningen av å drive kontinuerlig holdnings- og informasjonsarbeid rettet mot både de unge selv og deres foresatte.

– Samtidig ser vi nå at utfordringene og skadepotensialet har en dimensjon som naturlig bør føre til at myndighetene i alle relevante sektorer, bør foreta en grundig vurdering av alle muligheter for strengere regulering på dette feltet, sa Johansen.

Han understreket at Statens vegvesens og politiets kontroller er et svært viktig virkemiddel som bør styrkes og brukes enda mer målrettet enn i dag, f.eks. ved å tenke nytt og innlede samarbeid med Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

– I dag har vi fått mange gode innspill, og vi vil følge opp denne saken, sa Johansen.


På bildet: Audun Storvik, politioverbetjent i trafikktjenesten i Oslo politidistrikt, Rektor Cathrine Kittilsen Zandjani ved Asker videregående skole, Thomas Iversen, seniorrådgiver i Forbrukerrådet og Tanja Loftsgarden, avdelingsleder for fag og analyse i Trygg Trafikk.

Steng