15. februar i 2001 vedtok Stortinget nullvisjonen. Den sier at ingen skal omkomme eller bli hardt skadet i trafikken. Visjonen er både dristig og ambisiøs – og helt nødvendig.
Samtlige partier på Stortinget står bak nullvisjonen. Det har i disse 20 årene vært enighet om at trafikksikkerhet skal veie tungt i prioriteringen av midler, og at hensynet til sikkerhet skal komme foran andre mål i transportsektoren. – Statsministeren sa i 2019 da hun deltok på minnemarkering i Vestfold at det ikke er mulig å ha noe annet mål enn 0 omkomne og 0 hardt skadde, for vi har ingen å miste. Alle har rett til liv, også i trafikken. Ambisjonsnivået kan aldri bli for høyt når det gjelder å redde liv og hindre skader. Derfor har vi nullvisjonen, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.
Hvorfor er nullvisjonen viktig?
Trafikkulykker er et alvorlig samfunnsproblem. De rammer uventa, hardt og ofte vilkårlig, og de rammer fortsatt dessverre altfor ofte. Omtrent 100 mennesker har omkommet som følge av trafikkulykker hvert år de seneste årene! Offisiell statistikk basert på politiregistrerte ulykker viser at mellom 4.000 og 5.000 personer skades i trafikken hvert år – av disse blir nesten 600 hardt skadd. I tillegg vet vi at det er et stort antall skader som ikke fanges opp av ulykkesstatistikken. – Nullvisjonen har ført til at arbeidet med å bedre sikkerheten på veiene har blitt mer målrettet. Oppmerksomheten er blitt rettet mot å forebygge og redusere konsekvensene av ulykker. Det har vært viktig å redusere tallet på møteulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikanter. Det har vi lykkes med, men vi er fortsatt langt ifra i mål. Framover vil det trafikantrettede arbeidet være særlig viktig, sier Johansen.
Politisk mot nødvendig
Vi må erkjenne at nullvisjon er ambisiøs og skal vi kunne oppnå 0 omkomne og 0 hardt skadde i trafikken, må vi ha noen realistiske delmål på veien. Delmålene innebærer maksimalt 500 omkomne og hardt skadde i 2024, og 350 i 2030. Det betyr en halvering av ulykkestallene i løpet av de neste ti år. Har vi midlene og det politiske motet som skal til, spør direktøren i Trygg Trafikk. – I den siste tida har vi opplevd flere saker der ulike hensyn har stått mot hverandre og der trafikksikkerheten har tapt. Vi så det nylig i saken om helseattest for eldre og før jul kom beslutningen om at det nå kan bygges smale firefelts motorveier med høy fart på tross av at faglige råd og forskning viser at det vil gi flere ulykker. Det bekymrer oss at det kan virke som noen har glemt alvoret i nullvisjonen og forpliktelsen til å alltid skjerme liv og helse foran andre hensyn, sier Johansen.
Alle har en del av ansvaret
Myndighetene har ansvaret for at veisystemet utformes slik at det fremmer riktig adferd i trafikken. Systemet skal gjøre det enklere for trafikantene til å ta gode valg og samtidig bidra til at konsekvensene blir minst mulig når ulykker skjer. – Myndigheten kan ikke sørge for at vi når nullvisjonen alene. En rekke andre aktører bidrar og må bidra i dette arbeidet. Nullvisjonen er ment å være et felles fundament for trafikksikkerhetsarbeidet i departement, vegvesen, politi, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og organisasjoner som Trygg Trafikk, sier direktøren. Det ligger også et ansvar på den enkelte trafikant. §3 i veitrafikkloven gjelder for alle – å opptre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt, så det ikke oppstår fare eller volder andre skade.
Et arbeid vi aldri blir ferdig med
– Trafikken er et samspill der vi må ha respekt for hverandre. Trafikkopplæringen som skjer i barnehagene og på skoler og i hjemmene er grunnlaget for hvordan samspillet i trafikken blir framover. Det fødes stadig nye små trafikanter, nye ungdommer tar «lappen» og nye transportmidler dukker opp, så arbeidet med å etablere gode holdninger og god kunnskap om trafikk, blir vi aldri ferdig med. Det er enighet om at nullvisjonen krever en kombinasjon av tiltak; alt fra tiltak på veien til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak. – Vi må styrke bruken av virkemidler som vi vet gir positive resultater. Da tenker vi for eksempel på bilbeltebruk, bedre sikring av barn i bil og buss, utbygging av mer trafikksikre veier, omfattende kontrollvirksomhet og god trafikkopplæring, avslutter Johansen.