Regjeringen vil forsterke innsatsen på trafikksikkerhet gjennom fysiske tiltak på ulykkesutsatte strekninger, økt bruk av automatisk trafikkontroll, strengere regulering av uønsket trafikkfarlig adferd og målrettet innsats rettet mot risikogrupper.
– Dette er godt nytt for trafikksikkerheten på norske veier og helt i tråd med våre innspill, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.
Ambisiøse mål og forsterket innsats
I følge ny Nasjonal transportplan (NTP) skal nullvisjonen følges opp gjennom konkrete etappemål om at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. – Regjeringen legger listen høyt, og det er bra. Samtidig må vi ta innover oss at vi, etter to triste ulykkesår, har en stor jobb foran oss. Heldigvis opplever vi at både utfordringene og behovet for forsterket innsats anerkjennes i NTP, sier Johansen.
Mer sikker vei for pengene
Som varslet vil regjeringen ta mer vare på veiene vi har, oppgradere der vi kan, og bygge nytt der vi må. I praksis betyr dette omprioriteringer i pengebruken fra kostbare investeringsprosjekter til drift og vedlikehold, samt fysiske trafikksikkerhetstiltak som midtdeler, forsterket midtoppmerking, og utbedring av sideterreng osv. Det er en ambisjon at alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere på sikt skal ha en minstestandard med hensyn til utforkjøringsulykker. Trygg Trafikk støtter denne utviklingen. Målet må være mer sikker vei for pengene og da må de mange små tiltakene prioriteres, sier Johansen. Tilstanden er særlig utfordrende på fylkesveinettet, der vedlikeholdsetterslepet er enormt og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadet er 80-90 prosent høyere enn på riksveinettet (per kjørte km). – Dette er ikke akseptabelt, og vi er derfor glade for at regjeringen ser behovet for å bruke mer penger på fylkesveiene. Samtidig vil det meste av økningen være frie midler, noe som setter krav til fylkeskommunene som veieiere, sier Johansen.
Trafikksikkerhet er valgene vi tar
Statens vegvesen sine analyser av dødsulykkene viser at de aller fleste ulykker kan knyttes til for høy fart (over fartsgrensen/etter forholdene), rus og uoppmerksomhet. Ifølge en rapport fra TØI (2022) kan 40 prosent av dødsulykkene i perioden 2017-2020 knyttes til helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, bl.a. ruskjøring og fartsoverskridelser over grensen til beslag av førerkort. – Trygge veier er viktig for trafikksikkerheten, men det er ikke realistisk å bygge oss ut av alle ulykkene. Trafikksikkerhet handler også om å forebygge denne type uønsket atferd gjennom tiltak som regulering, opplæring, informasjon og kontroller. Det er positivt at regjeringen varsler en mer proaktiv bruk av både punkt og streknings-ATK, bl.a. i tunneler. Vi støtter også en tydeliggjøring av forbudet mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring, innføring av forbud mot varsling av kontroller, samt skjerpede reaksjoner mot «villmannskjøring» gjennom inndragning av kjøretøy, sier Johansen.
Norges tredje Barnas transportplan
Ny NTP inneholder også denne gang en egen Barnas transportplan. Viktige tema som nevnes er trafikkopplæring i barnehager og skoler, og trygge skoler og nærområder (hjertesoner). Dette er områder Trygg Trafikk jobber mye med. Det forutsettes at barn og unge skal være et hovedinnsatsområde også i neste nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. – Ulykkesstatistikken for 2023 viser 7 omkomne barn under 16 år, det dårligste resultatet siden 2009. Vi skulle derfor gjerne sett at Barnas transportplan hadde fått større plass, men er glad for at regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for trygge skoleveier og tilskuddene til annet holdningsskapende arbeid, sier Johansen Regjeringens forslag til ny NTP 2025-2036 sendes nå til Stortinget for forhandling. Deretter legges den til grunn for prioriteringene i de årlige samferdselsbudsjettene.