Det stramme budsjettet betyr både at planlagte veiprosjekter legges på is og lite kraft i satsningen på drift og vedlikehold. – På en skuffelsens dag er det et lite lysglimt at det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet videreføres på samme nivå, sier Miriam Kvanvik, fagsjef myndighetskontakt i Trygg Trafikk.
Regjeringen foreslår 39,5 milliarder kroner til veiformål i 2023, noe som er en nedgang fra 2022-budsjettet på 376 millioner kroner. Av dette utgjør 18,5 milliarder kroner investeringer i riksveier. Statens vegvesen varsler dermed full stopp nye store veiprosjekt i 2023 med unntak av to OPS-prosjekter. Det kommer heller ingen økt satsning fylkesveinettet, som sliter med et stort etterslep. Den statlige tilskuddsordningen til fylkesveiene videreføres på omtrent samme nivå som i år, noe som er langt unna målsetningene i Nasjonal transportplan. – Selv om det er krevende tider så er vi skuffet over at regjeringen har valgt å nedprioritere veisektoren. Det er fortsatt mange trafikkfarlige strekninger i Norge som behøver å utbedres, og når dette ikke gjøres kreves det mer av trafikantene. Det er derfor desto viktigere med målrettet innsats mot risikoatferd og risikogrupper. Flere aktører, blant annet Trygg Trafikk, gjør mye viktig trafikantrettet arbeid. Denne innsatsen videreføres omtrent på samme nivå og det var vel det beste vi kunne forvente i krevende tider, sier Kvanvik.
Vurderer mer fleksible vegnormaler
I budsjettforslaget varsles det høring på et forslag til mer fleksible vegnormaler, som blant annet innebærer en noe høyere terskel for firefelts vei, og mer fleksibilitet i valget mellom firefelts vei eller to/trefelts vei og fartsgrense 90 km/t, 100 km/t og 110 km/t på firefeltsvei. – Både en 2/3 feltsvei med midtdeler og fartsgrense 90 km/t og en firefeltsvei med full skulderbredde 2, 75 meter og fartsgrense 90-110 km/t har høy trafikksikkerhetsstandard. Valget mellom disse løsningene handler derfor om behov for ulik veikapasitet, og er mest et politisk spørsmål om bruk av ressurser, klima og miljø. Vi er imidlertid usikre på konsekvensene for trafikksikkerheten fordi dette beror på hvilken kombinasjon av standard og fartsgrense som velges, sier Kvanvik. Etter en beslutning av Solberg-regjeringen i 2020, ble det åpnet opp for smalere veiskulder enn dagens standard på 2,75 meter. Målet er å øke den samfunnsøkonomiske nytten og få mer for pengene. Trygg Trafikk advarte mot denne løsningen, fordi forskning viser at den betyr 15-20 prosent flere ulykker sammenlignet med en firefeltsvei med bred skulder. – I vårt høringssvar kommer vi derfor foreslå at smal firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t fjernes fra vegnormalen. Vi vil også advare mot å inkludere avbøtende tiltak som en del av standardløsningene. Slike tiltak koster, og det kan derfor være i prosjekteiers interesse å gå på akkord med sikkerheten. Det finnes heller ikke gode systemer for å følge opp at tiltakene faktisk gjennomføres og driftes. En fersk rapport fra Statens havarikommisjon om en dødsulykke på E18 ved Arendal i 2020 konkluderer med at den smale veiskulderen på strekningen var en av de viktigste årsaksfaktorene til at dødsulykken skjedde. Havarikommisjonen mener at Nye veier og Statens vegvesen ikke vektla trafikksikkerheten tilstrekkelig ved prosjektering og bygging av veistrekningen, og påpeker at det ikke ble etablert noe system for oppfølging av de avtalte avbøtende tiltakene.
Skroter prøveordning med fartsgrense 120 km/t
Av budsjettforslaget fremgår det også at regjeringen ikke innfører en prøveordning med fartsgrense 120 km/t på motorveiene med høyest standard. De mener at det vil ha en negativ påvirkning på flere hovedmål i transportpolitikken som mer for pengene, nullvisjonen for drepte og hardt skadde og oppfylling av Norges klima- og miljømål. – Her vil vi gi honnør til regjeringen for en veldig god trafikksikkerhetsbeslutning. Det er godt dokumentert at ulykkesrisikoen øker klart med økende fart og at ulykkene blir mer alvorlige når de først skjer. Dette gjelder også på motorvei, som i utgangspunktet er blant våre sikreste veier. Det er derfor helt i tråd med nullvisjonen å skrote denne prøveordningen, sier Kvanvik. En samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet av Statens vegvesen konkluderer med at gevinsten ved å heve fartsgrensen fra 110-120 km/t kun består av en liten tidsbesparelse for personbiltrafikken, tilsvarende 16 – 24 sekunder på den enkelte strekning. Storparten av nyttetransporten kan uansett ikke kjøre fortere enn 80 km/t. Denne gevinsten oppveier ikke ulempene i form nødvendige utbedringstiltak i infrastrukturen, økte kjøretøykostnader, flere drepte og hardt skadde, samt ikke prissatte konsekvenser på klima- og miljøområdet.
Må få flertall
Statsbudsjettet for 2023 skal senest være vedtatt av Stortinget innen 15. desember. Som en mindretallsregjering trenger regjeringen støtte fra andre partier for å få flertall for budsjettet. Det ligger derfor an til forhandlinger med SV, som sitter i en nøkkelposisjon.