Et demografiutvalg i regi av Kommunal- og moderniserings-departementet foreslår et forsøk med å tillate at 16-åringer får ta førerkort for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile. Trygg Trafikk er svært skeptisk til at et slikt forsøk settes i verk, fordi det medfører høy risiko for alvorlige ulykker.
Forslaget fra demografiutvalget innebærer at forsøkskommuner skal plukkes ut basert på veistandard og trafikkbildet i kommunen. De foreslår også restriksjoner i førerkortet knyttet til fart, passasjerer og merking av bilen.
Unge (menn) har klart høyest ulykkesrisiko
– Det er spesielt høy risiko for ulykker blant unge mannlige bilførere mellom 18 og 24 år. De er mye mer utsatt enn unge kvinner. I tillegg er det viktig å huske på at unge bilførere også kan være årsak til at andre trafikanter blir drept eller hardt skadet. Det kommer ikke fram i «ungdomsstatistikken», sier seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk. 19 unge mennesker mellom 16-25 år ble drept i trafikken og 113 ble hardt skadet i 2019 (SSB). De fleste var bilførere eller bilpassasjerer. De yngste bilførerne har fortsatt klart høyest ulykkesrisiko selv om kurven har flatet noe ut de senere år. Bilførere i alderen 18-19 år hadde flere ganger høyere risiko for å bli drept eller hardt skadet sammenlignet med bilførere i alderen 25-64 år. Situasjonen hadde med stor sannsynlighet vært enda mer dyster om 16-åringer fikk kjøre bil.
Unge hjerner er «under ombygging” og er ikke modne nok for sikker kjøring
Det er liten diskusjon om at det er nødvendig med gode tekniske kjøreferdigheter for å ha kontroll over kjøretøyet i de fleste vanlige trafikksituasjoner. Dagfinn Moe ved Sintef understreker likevel at bilkjøring krever mye mer enn kjøreteknisk ferdighet og enkel trafikal forståelse. Minst like viktig er evnen til risikoforståelse og selvregulering.
– Det finnes overveldende vitenskapelig dokumentasjon på at hjernen er « under ombygging» i ungdomsårene. Unge hjerner har rett og slett ikke utviklet tilstrekkelig risikoforståelse og selvregulering til å kjøre sikkert. Dette ser vi blant annet ved at ulykker med unge førere ofte kan relateres til høy fart, rus og manglende bruk av bilbelte, sier Dagfinn Moe, seniorforsker ved Sintef.
Støtte for dette argumentet finnes i tall fra bl.a. USA som har 16 års aldersgrense på førerkort. De viser at førere på 16–17 år har ca. 80 prosent høyere risiko enn førere på 18–19 år. I Norge er de yngste med førerkort for traktor (16-18 år) involvert i flest ulykker.
De fleste ungdomsulykker skjer på landevei
Demografiutvalget foreslår at forsøksordningen skal gjelde 16-åringer i utkantkommuner fordi trafikkmiljøet er enklere enn i byer og bynære strøk. Trygg Trafikk er uenige i dette. – De fleste alvorlige ungdomsulykkene skjer nettopp på landevei med lite trafikk. Det kan skyldes flere ting. Blant annet har veinettet krappe kurver og stigninger, og ofte er det skiftende føreforhold. I tillegg har utkantkommuner gjerne en «bilkultur» som legger opp til risikofylt kjøring og sjeldnere politikontroller. Alt dette er viktige argumenter mot et slikt prøveprosjekt, sier Bård Morten Johansen.
Restriksjoner veier ikke opp for ulykkesrisikoen
Demografiutvalget foreslår en rekke mulige restriksjoner i førerkortet knyttet til fart, passasjerer og merking. Trygg Trafikk mener det vil være krevende å kontrollere at restriksjonene overholdes i praksis. – Det er begrenset med politikontroller på veiene, og teknologi som for eksempel fartssperre lar seg lett overprøve. Restriksjonene vil derfor ikke kunne veie opp for den økte ulykkesrisikoen ved at 16-åringer kan få ta førerkort. Skal et slikt forslag prøves ut, må det baseres på grundige, faglige utredninger. Slik det står nå mener vi rett og slett at det er en svært dårlig ide, avslutter Johansen. Les: Demografiutvalgets utredning NOU 2020:15 Det handler om Norge.