Bedre statistikk kan hindre ulykker

Bedre statistikk kan hindre ulykker

  • paulsen@tryggtrafikk.no
  • 13.11.2019
Det er store mørketall i statistikken over alvorlige trafikkulykker i Norge. Derfor risikerer vi å famle i blinde når vi jobber mot at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd i trafikken. Under arbeidet med Nasjonal Transportplan er det på tide å gjøre noe med det.

Bedre statistikk kan hindre ulykker

Trygg Trafikk står bak en undersøkelse som viser at den offisielle statistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) kun fanger opp 37 prosent av de alvorlige skadene som skjer på norske veier, gater og fortau. Kun 17 prosent av samtlige trafikkskadde havner i denne statistikken.

– Underrapporteringen er vel kjent, men spesielt omfanget av hardt skadde som ikke havner i offentlige statistikker er oppsiktsvekkende. Uten riktige tall og solid kunnskap om årsakssammenhenger og virkninger, blir det vanskelig å velge riktige tiltak, enten vi snakker om fysiske tiltak, kontroller, holdningskampanjer eller opplæring i skolen. Prisen vi betaler er i verste fall flere omkomne og hardt skadde i trafikken enn nødvendig, sier direktør i Trygg Trafikk Jan Johansen.

Det er mange feilkilder til underrapporteringen

Det grunnleggende problemet er måten ulykkene registreres på. Den offisielle statistikken bygger på politirapporterte ulykker. Derfor blir bare ulykker som politiet rykker ut på og der kjøretøy er involvert, tatt med. Det betyr blant annet at alvorlige eneulykker på sykkel faller utenfor.

Det er også et problem at informasjonen politiet registrerer ikke gir et dekkende bilde av konsekvensene av ulykkene. Det skyldes ikke dårlig politiarbeid, men at det er umulig å dokumentere skadeomfanget før helsepersonell på et sykehus har undersøkt pasienten. Indre skader, traumer og andre forhold som kan føre til varig skade, kan ikke politiet se.

Den gode nyheten er at tallene finnes

Det gjøres i liten grad endringer av medisinske funn i politirapporten etter at pasienten kommer til legevakt eller sykehus. Derfor kan en skade som registreres som mindre alvorlig på ulykkesstedet, vise seg å være svært alvorlig når pasienten er undersøkt av en lege. Dette er enda en grunn til at statistikk som bare baserer seg på politirapporter, ikke er fullstendige eller korrekte.

– Den gode nyheten er at tallene finnes. En rekke helseregistre inneholder ulike former for medisinske tilstander og årsakssammenhenger. Men som rapporten dokumenterer, er utfordringen at de ikke sees i sammenheng og ikke brukes som den kilden til innsikt og kunnskap de kunne ha vært, sier Johansen.

Regjeringen har forpliktet seg

Behovet for å forbedre ulykkes- og skaderegistreringen har stått på dagsorden i offentlige stortingsmeldinger og handlingsplaner de siste 40 årene. En rekke tiltak er foreslått – men ikke gjennomført. I 2015 forpliktet Regjeringen seg til å «utrede behovet for nye retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata (Meld. St. 40, 2015 – 2016). Denne føringen blir gjentatt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018 – 2021.

En enkel løsning kan redde liv

Trygg Trafikk foreslår at det bevilges tilstrekkelig midler til å etablere en nasjonal enhet for å samle statistikken og sørge for riktige og komplette tall. Dette vil settes på dagsorden i arbeidet med Nasjonal Transportplan.

– Resultatet av en slik investering vil komme både enkeltpersoner og samfunnet til gode. Riktige tall og bedre kunnskap om ulykker, kan bidra til at flere ulykker forhindres. Det er ikke bare viktig for den enkelte trafikant, men for hele samfunnet, avslutter direktør i Trygg Trafikk Jan Johansen.

Steng