En ny rapport viser at målet om “mer for pengene” i Nasjonal Transportplan kommer i konflikt med visjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken. Målet gir insentiver til å øke fartsgrensen og redusere sikkerhetsmarginene i samferdselsprosjekter, og det bør bekymre oss, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.
Konflikt mellom målene i transportplanen
I Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022-2033 er “mer for pengene” satt som nytt hovedmål på linje med nullvisjonen. Dette betyr økt satsning på tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, reduserer reisetiden og øker effektiviteten i transportsektoren. Forsker Rune Elvik ved TØI har på oppdrag fra Trygg Trafikk kartlagt mulige målkonflikter mellom nullvisjonen og “mer for pengene”. Han har også sett nærmere på hvordan tid, liv og helse verdsettes i de samfunnsøkonomiske analysene som måler lønnsomhet. Elvik konkluderer med at målene er i konflikt med hverandre. Han begrunner dette med at det er ikke mulig å nå den nasjonale ambisjonen om å redusere antallet drepte eller hardt skadde i trafikken til maksimalt 350 i 2030 ved bare å gjennomføre såkalte “samfunnsøkonomisk lønnsomme” trafikksikkerhetstiltak. -Et ensidig fokus på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, slik dette måles gjennom samfunnsøkonomiske analyser, er ikke forenlig med nullvisjonen. Elviks gjennomgang viser at vi må satse både mer og bredere hvis vi skal lykkes i arbeidet med å redusere trafikkulykkene, sier Johansen.
Menneskeliv er gitt for lav verdi
Rapporten viser at en spart reisetime verdsettes langt høyere enn en ekstra levetime i de samfunnsøkonomiske analysene. Dagens verdi på et unngått dødsfall er i dag satt til ca 30 mill NOK. Det er både lavere enn for noen år siden og lavere enn flere land vi kan sammenligne oss med. Elvik foreslår derfor å øke verdien av et unngått dødsfall fra 30 til 150 mill. NOK. Dette kan forsvares på et faglig grunnlag med utgangspunkt i gjennomførte studier om verdisetting, konkluderer Elvik. – Vi mener at det er svært uheldig at de samfunnsøkonomiske analysene verdsetter liv og helse lavere enn spart reisetid. Vi har jobbet for nullvisjonen i 20 år, og er bekymret for at dette vil gjøre det fristende å sette opp fartsgrensen, noe som igjen vil føre til flere drepte og hardt skadde i trafikken, sier Johansen.
Etterlyser gjennomgang av grunnlaget for de samfunnsøkonomiske analysene
Hva som er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak baserer seg på en omfattende beregning. Denne beregningen setter forventet nytte av et tiltak opp mot investeringene. Beregningene baserer seg blant annet på en verdsetting av den tiden man sparer ved å komme fortere fram og den forventede endringen man får i antall hardt skadde og drepte. – Rapporten viser at målkonflikten mellom “mer for pengene” og nullvisjonen må på dagsorden. Vi oppfordrer derfor ansvarlige myndigheter til å sette i gang et arbeid med å se på bruken av samfunnsøkonomiske analyser fra et trafikksikkerhetsperspektiv, avslutter Johansen.
Hovedfunn fra rapporten
- Målene i Nasjonal transportplan 2022-2033 om effektiv ressursbruk basert på samfunnsøkonomiske analyser og nedgang i antall drepte eller hardt skadde fram til 2030 er i konflikt med hverandre.
- Det er ikke mulig å nå målet om høyst 50 drepte og høyst 350 drepte eller hardt skadde i 2030 ved bare å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak der nytten er større enn kostnadene.
- En betydelig oppjustering av den økonomiske verdsettingen av liv og helse kan forsvares på et faglig grunnlag. Verdsettingen av et unngått dødsfall i trafikken kan oppjusteres fra 30 til 150 millioner kroner uten at dette er urimelig i lys av foreliggende verdsettingsstudier.
- Med en høyere verdsetting av liv og helse kan lønnsomme trafikksikkerhetstiltak bidra til større nedgang i antall drepte eller hardt skadde fram til 2030, men fremdeles ikke nok til at målene nås.