Mange av diskusjonene som foregår på sosiale medier og ellers er både relevante og viktige for oss i Trygg Trafikk, fordi vi får nyttige innspill. Konstruktiv kritikk kan bidra til læring, og et omdiskutert leserinnlegg på Twitter den siste uken er et eksempel på dette. Karakteristikker, merkelapper og stråmannsargumentasjon på Twitter bidrar derimot ikke.
(Linker til de opprinnelige leserinnleggene finner du i bunn av saken.) Tallene vi har basert oss på tidligere når det kommer til kommunikasjon rundt refleks som tema, er i hovedsak fra egne spørreundersøkelser vi har fått utarbeidet av byrå, Transportøkonomisk institutts (TØI) trafikksikkerhetshåndbok og Statens vegvesen sitt ulykkesanalysearbeid. Men vi ser også at det er behov for mer forskning på refleks og virkningene. Det er noe av grunnen til at vi har justert kommunikasjonen vår rundt dette, som flere har påpekt. Betyr det derimot at refleks ikke har noen virkning? Hjelper det deg som trafikant å se andre? Hjelper det å bli sett? Om dette skriver bl.a. TØI: «Fotgjengere har høyere risiko enn mange andre trafikanter, især i mørke. En vanlig faktor i fotgjengerulykker er at fotgjengeren er blitt oversett. Refleks og klær i synlige farger har vist seg å øke oppdagelsesavstanden, å gjøre det lettere å kjenne igjen fotgjengere, og å redusere ulykker med fotgjengere.»
Fritar en reflekskampanje bilistene for ansvar?
Å se selv og å bli sett gjør det trafikale samspillet mellom trafikantgruppene enklere, og refleks er ett av mange virkemiddel for å sikre dette. Men det er ikke alltid nok, og det er vi selvsagt klar over. Fritar en reflekskampanje overfor fotgjengerne dermed bilistene for ansvar? På ingen måte. Det er en av mange stråmenn som blir brukt mot Trygg Trafikk i debatten.
Grunnregelen for all trafikk gjelder for alle trafikanter
Det objektive ansvaret for en bilfører er krystallklart i vegtrafikkloven og trafikkreglene, og vi jobber også med å påvirke bilistene til å ta hensyn, være oppmerksomme og å kjøre forsiktig gjennom en rekke direkte og indirekte tiltak. Grunnregelen for all trafikk, §3. i vegtrafikkloven gjelder derimot ikke bare for bilistene. Den gjelder for alle trafikanter. Det å opptre forutsigbart må sees i denne sammenhengen.
Hva med de sårbare gruppene?
Så kommer spørsmålet: Kan det forventes at særlige sårbare grupper som barn, eldre, personer med diagnoser, sykdom og andre skal kunne være forutsigbare? Her er det noen opplagte nyanser også etter lovverket. I trafikkreglene §13-2 er kjørende pålagt særlige plikter for å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av f.eks. barn, skolepatrulje, person med hvit stokk eller annen person som antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken. Disse gruppene har således et klart vern, der kjørende må ta særlige hensyn. Dette må vi alle sammen jobbe for å kommunisere ut, og vi må vise dette i praktisk handling når vi er i trafikken uavhengig av om vi sykler, kjører motorsykkel, bil eller tyngre kjøretøy!
Hvem er da fritatt fra å opptre forutsigbart?
Her kommer en viktig nyanse: Fritar det oss andre fra å opptre forutsigbart i et trafikalt samspill, der vi er hensynsfulle, aktpågivende og varsomme? Vi mener ikke det og Trygg Trafikk jobber for et bedre samspill mellom trafikantgruppene. Trygg Trafikk representerer ingen særinteresser. Den eneste interessen Trygg Trafikk har er å redusere tallet drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen. Nullvisjonen er ledestjernen vår. Vi skrev et tilsvar til det opprinnelige debattinnlegget «Det hjelper ikke at myke trafikanter er synlige hvis bilistene ikke ser oss» skrevet av Jens Glad Balchen i Stavanger Aftenblad. Vårt tilsvar «Bruk av refleks handler om felles ansvar, samspill og respekt for hverandre» ble publisert på våre nettsider.