Nasjonal transportplan 2022-2033: Gledelig satsning på trafikksikkerhet for barn og unge!

Nasjonal transportplan 2022-2033: Gledelig satsning på trafikksikkerhet for barn og unge!

  • paulsen@tryggtrafikk.no
  • 19.03.2021
Regjeringen setter av 500 mill. kr til oppfølging av Barnas transportplan, trygg skolevei og bilfrie hjertesoner over en 6 års-periode. – Dette var gode nyheter som vi forventer bred politisk oppslutning om i Stortinget, sier Miriam Kvanvik myndighetskontakt i Trygg Trafikk.

Det etableres en ny statlig tilskuddsordning på 80 mill. kr årlig over seks år, der bl.a. fylker, kommuner, organisasjoner og idrettslag kan søke om midler til ulike trafikksikkerhetstiltak. Satsningen er en oppfølging av Barnas transportplan, som inngår i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP). Meldingen skal nå behandles i Stortinget.

Mer enn fine ord

Barnas transportplan er opprinnelig et forslag fra Krf som fikk flertall i Stortinget høsten 2015. Dagens plan, som ble lansert i forbindelse med NTP 2018-2029, inneholder mange gode og velmente nasjonale mål og føringer. Den har imidlertid vært kritisert for å være lite konkret og uforpliktende. Dermed har effekten vært nokså begrenset.

– Trygg Trafikk har derfor oppfordret regjeringen og samferdselsministeren til å gjøre nye Barnas transportplan til mer enn fine ord. Vi er derfor svært fornøyde med den nye statlige tilskuddsposten, sier Kvanvik.

Med hjerte i halsen på skoleveien

Trygg Trafikk får mange henvendelser fra foreldre rundt om i landet som er bekymret for barnas skolevei. Mye kunne vært forbedret med ganske små og rimelige fysiske tiltak, som utbedring av farlige kryss og overganger, bedre belysning og nedsettelse av fartsgrensen til 30 km/t. Likevel prioriteres dette ofte ikke på grunn av mangel på midler eller samarbeid mellom ulike veieiere.

I tillegg bidrar stressede foreldre selv til å skape trafikkfarlige situasjoner når de kjører egne barn til skoleporten, og gasser på for å rekke jobben mens de snakker i mobilen.

– Vi håper at den nye tilskuddsordningen kan bidra til fortgang i arbeidet med å trygge skoleveien og nærområder der barn ferdes. Dette vil komme alle myke trafikanter i lokalsamfunnet til gode, sier Kvanvik.

Statlige stimuleringsmidler

Rundt om i landet etableres bilfrie hjertesoner rundt stadig flere skoler. Noen steder, som i Oslo og Bergen, skjer dette etter politisk vedtak. Andre steder kommer initiativet fra foreldre (FAU) og skoleledelse. Typiske «tiltak» omfatter felles regler om å redusere foreldrekjøring, etablering av merkede droppsoner for de som må bli kjørt, organisering av følgegrupper og gjennomføring av holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak.

– Dette arbeidet kan nå få et skikkelig løft gjennom den nye tilskuddsordningen. Forutsetningen er at de statlige midlene kommer i tillegg til, og ikke erstatter kommunenes og fylkeskommunenes innsats på eget veinett, sier Kvanvik.

Steng