Sikrere skoleveier, bedre kår for myke trafikanter i byene og opprusting av ulykkesutsatte fylkesveier. Det er Trygg Trafikks krav til politikerne før kommune- og fylkestingsvalget 2015.
Regjeringen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil trafikkdøden til livs, og hovedbudskapet er bedre veier. Det mange velgere nok ikke er klar over er at rikspolitikerne snakker om riksveiene, som kun utgjør litt over 10 prosent av det offentlige veinettet i Norge. Våre 19 fylker og 428 kommuner forvalter nesten 90 prosent av veiene. Det gjør dem til svært viktige aktører i arbeidet for å redusere trafikkulykkene. I store deler av landet opplever lokalpolitikere at det økonomiske handlerommet er lite og at mange viktige formål skal prioriteres. Trygg Trafikk ønsker å argumentere for at trafikksikkerhet må være et tema i valgkampen frem mot 14. september. Vi ønsker å sette søkelys på tre hovedutfordringer i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet: Utrygge skoleveier, flere myke trafikanter og ulykkesutsatte fylkesveier.
Utrygge skoleveier
Over halvparten av norske rektorer opplever trafikksikkerheten utenfor skolen som et problem. Det viser en undersøkelse blant over 250 skoleledere, gjennomført av Sentio Research for forsikringsselskapet If. Over seks av ti rektorer frykter at det vil skje en alvorlig ulykke ved deres skole. De peker på stor trafikk rundt skolen, foreldre som leverer og henter barna med bil, høy fart og manglende gang- og sykkelveier som spesielt problematisk. Foreldre plikter å sende barna sine på skolen. Den plikten bør følges av retten til å komme trygt fram. Derfor skal alle skoler ha kartlagt eventuelle farer som kan møte elevene på veien, og vurdert hvordan disse skal håndteres. Skolene må også bidra med trafikkopplæring, rutiner og gode retningslinjer for trafikksikkerhet. Dette har kommunen som «skoleeier» det øverste ansvaret for. I tillegg er kommunen eller fylkeskommunen eier av nær sagt alle skoleveier. Det er derfor deres ansvar å bygge gang- og sykkelfelt, utbedre farlige kryss, sette opp belysning, lage opphevede gangfelt, etablere fartshumper eller sette ned fartsgrensen. Hvordan ansvaret forvaltes er til syvende og sist opp til fylkestingene, bystyrene og kommunestyrene.