Visjon og mål i potensiell konflikt

Visjon og mål i potensiell konflikt

  • paulsen@tryggtrafikk.no
  • 04.04.2019
Nullvekstmålet, som vil føre til at flere går og sykler fremfor å kjøre bil, risikerer å komme i konflikt med arbeidet for nullvisjonen fordi de myke trafikantene er mer utsatt for ulykker enn bilistene. – Vi er oppmerksomme på at dette er noe vi må håndtere i årene som kommer, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

– Nullvisjonen ligger til grunn for alt vi gjør. Nullvekstmålet er av nyere dato, og selv om vi ikke kan registrere utslag i antall døde og skadde som direkte kan knyttes til dette målet, så er en viktig del av jobben til Statens vegvesen å ligge i forkant av slike mulige konsekvensutslag.

Nøkkelen er tiltak og holdninger

Det norske trafikksikkerhetsarbeidet frem til i dag er en fantastisk reise med imponerende resultater. Samtidig er det ingen som tenker at jobben er gjort, så lenge mennesker blir skadd eller dør i trafikken. Men i historien ligger det mye erfaring som det er verdt å ta med seg – og for vegdirektøren også en stor dose inspirasjon.

– Et tall jeg har med meg, er 104. Så mange barn døde i trafikken i 1969, det verste året noensinne målt i antall trafikkdrepte barn. De gjør fysisk vondt å tenke på alle de som har blitt rammet av den katastrofen det er å miste et barn.

– Så er det tilsvarende inspirerende å se på tallene fra 2018, da bare ett barn ble drept i trafikken. Ett for mye, men allikevel en enorm forbedring fra 1969, og det til tross for at biltrafikken er firedoblet i denne perioden. Når vi fremover skal begrense biltrafikken, spesielt i de store byene, gjennom å få flere til sykle og gå, må vi være oppmerksomme på den økte ulykkesrisikoen dette innebærer, og motarbeide det med fysiske tiltak og holdningsarbeid.

Ta vare på uavhengigheten

– Vi vet at fysiske hindre som skiller trafikanter, og grupper av trafikanter, fra hverandre, gir resultater. En annen faktor er kjøretøyene, og teknologien i disse, som utvikler seg hele tiden. Og vi må vite enda mer om hva som forårsaker ulykkene, ikke bare om dødsulykker, som blir svært grundig dokumentert, men om ulykker med varierende grad av skade. I analysen av disse finnes det kunnskap som vi må klare å høste.

– Og så, selvfølgelig helt avgjørende, holdningsarbeid. Informasjon, kunnskap og holdninger, helt fra de små lærer å gå, til de gamle går i graven. I Norge tror jeg dette er den «hemmelige» ingrediensen, den faktoren som forklarer hvorfor vi for eksempel har så veldig mye bedre resultater enn svenskene, der antall døde i trafikken i forhold til folketallet er dramatisk mye høyere enn hos oss. Og det sier jeg ikke for å skryte, men fordi det ligger lærdom i forskjellen. Og en anerkjennelse til blant annet Trygg Trafikk, som har vært og er helt avgjørende for det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet.

– De positive resultatene vi har oppnådd i Norge, er helt klart resultatet av et samarbeid mellom mange aktører. Men Trygg Trafikk har allikevel en unik posisjon som en uavhengig aktør som kan si klart ifra og snu seg raskt rundt når det dukker opp nye utfordringer. Det trenger vi, og den posisjonen må de ta godt vare på, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Steng