Trafikksikker kommune nr. 200: Senja!
Når kommunale ledere setter trafikksikkerhet på dagsorden og snakker tydelig om det i hverdagen, skjer det noe: både ansatte og ledere tar bedre valg i trafikken!

Fra venstre: Helge Anette Melhus (Trygg Trafikk), Rune Hoholm (Senja kommune), Tanja Loftsgarden (Trygg Trafikk), Julie Valle (Trygg Trafikk) og Stine Jakobsson Strømsø (Senja kommune). Foto: Kari H. Slaattelid (Senja kommune).
Denne uka ble Senja kommune godkjent som Trafikksikker kommune nummer 200. Det betyr at godt over halvparten av landets kommuner nå er med i denne godkjenningsordningen, som innebærer gode systemer og rutiner for trafikksikkerhet i kommunenes ulike sektorer. Disse påvirker både ferdselen til de ansatte i kommunen og påvirker hverdagen for innbyggerne på en positiv måte.
Dette er først og fremst en milepæl for kommunene selv. Vi ser effekten av arbeidet i hverdagen der ansatte tar valg som gjør trafikken tryggere og sikrere, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.
Det kommunen gjør for trafikksikkerhet, er viktig og angår alle
Kommuner har en viktig rolle som blant annet skole- og barnehageeier og vegeier, og det er viktig å ha gode rutiner for trafikksikkerheten i sin egen virksomhet.
Kommuner er også store arbeidsgivere. Hver dag ferdes ansatte i trafikken i tjeneste for innbyggerne. Det kan være på vei til hjemmebesøk, til tekniske oppdrag som drift og vedlikehold av veier og bygg, til skoler og barnehager, eller på tur med barnegrupper. De som jobber i kommunen, har derfor stor påvirkningskraft for god trafikkadferd.
En undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser nettopp dette: Flere tar hensyn i trafikken, de vurderer risiko og er mer bevisst på egen og andres atferd.
Når ansatte er bevisst på hvordan de selv ferdes i trafikken, bidrar de til en tryggere og sikrere kommune.
Kommunene har også en stor og viktig kontaktflate mot sine innbyggere. Det er derfor krav i godkjenningsordningen om at trafikksikkerhet skal settes systematisk på dagsorden i samarbeid med foresatte og med lag og foreninger.
Lederne viser vei
Ansatte beskriver en tydelig endring i svarene de gir i TØI-undersøkelsen – nemlig at lederne snakker mer om trafikksikkerhet enn før. Det gjør temaet til en naturlig del av HMS-arbeidet og hverdagen på jobb og ikke bare et tema man jobber med over en kort periode.
Godkjenningsordningen stiller krav til at kommunene har gyldig trafikksikkerhetsplan, og at de kan dokumentere hvordan de jobber med trafikksikkerhet i alle de ulike sektorene.
For Senja kommune var dette avgjørende i godkjenningsarbeidet.
– Trafikksikkerhetsplanen gjør det enklere å samle sektorene om et felles ansvar. Når vi snakker om det samme og bruker de samme rutinene, er det lettere å gjøre det som er mest trafikksikkert. Dette handler ikke bare om planer, men om kultur, sier Rune Hoholm, kommunalsjef i Senja kommune.
Å bygge en trafikksikkerhetskultur
Tallene fra TØI sin undersøkelse, viser at flere ansatte enn før opplever at både ledere og kollegaer er mer opptatt av trafikksikkerhet.
– En god trafikksikkerhetskultur skapes når planer og systemer virker sammen med god praksis. Det ledere løfter fram blir gjerne viktig på en arbeidsplass, sier Helga Anette Melhus, regionleder i Trygg Trafikk Troms.
Valgene hver dag som gjør kommunen sikrere
TØI-undersøkelsen viser at nesten 70 prosent av ansatte sier at de oppfører seg sikrere i trafikken i arbeidstiden enn de gjorde før kommunen ble godkjent som Trafikksikker kommune.
Innbyggerne skal også merke prioriteringen av trafikksikkerhet gjennom tjenestene kommunen tilbyr, gjennom for eksempel
- helsestasjoner som informerer om riktig sikring av barn i bil og trygg ferdsel
- barnehager som har klare rutiner for turer og lærer barna å bruke sansene sine i trafikken
- skoler som har trafikkopplæring
- teknisk sektor som jobber systematisk med trafikksikkerhet når de utfører vedlikeholds- eller driftsoppgaver, samt stiller krav til trafikksikkerhet når de kjøper tjenester eller er utbygger.
Når disse rutinene blir fulgt, påvirker det trafikksikkerheten for alle som bor i kommunen.
Dette sier ansatte i kommunene
- 67 prosent oppgir at fokus på trafikksikkerhet har økt hos nærmeste leder
- 62 prosent oppgir at fokus på trafikksikkerhet har økt blant kolleger
- 58 prosent oppgir at det har blitt lettere å ta opp spørsmål som angår trafikksikkerhet på egen arbeidsplass
Respondentene oppgir også at de generelt sett tenker mer på trafikksikkerhet i arbeidshverdagen og at de oppfører seg sikrere i trafikken
Trafikksikker kommune som tiltak for å utvikle kommunal trafikksikkerhetskultur – (TØI 2021)
Det er ikke enkelttiltak som gjør folk tryggere og sikrere i trafikken, det er summen av bedre vaner som tilvennes over tid. Kommune nummer 200 er derfor noe langt mer enn en milepæl. Det viser at trafikksikkerhetskultur har blitt en del av arbeidskulturen i store deler av kommune-Norge, avslutter Jan Johansen.