MC-sikkerhet: på to hjul mellom frihet og regulering
Motorsykkel forbindes med frihet, fellesskap og følelse av kontroll, men også med høy risiko. Onsdag 15. oktober møttes fagfolk, myndigheter og førere for å drøfte et krevende spørsmål: Trenger vi nye reguleringer, eller er frivillighet nok?
22. oktober 2025
De fleste ulykkeskurver peker nedover. Men for motorsyklister peker noen fortsatt feil vei.
– MC-førere utgjør omtrent en fjerdedel av de hardt skadde i Norge, sa Hans Olav Hellesø fra Statens vegvesen. Han beskrev en utvikling som vekker bekymring, særlig når det gjelder de voksne førerne.
– Vi ser mange godt voksne menn som omkommer i utforkjøringsulykker. De kjører neppe ut av veien med bil, men på motorsykkel skjer det.
Samtidig har ulykkesandelen økt blant de yngste førerne på lett MC de siste årene. Kombinasjonen av (manglende) erfaring, kjørelengde og modenhet gir et sammensatt risikobilde.
Fra teknikk til tanke
Bak tallene ligger menneskelige mønstre. Hva skjer i førersetet? Førstelektor Jan Petter Wigum ved Nord universitet fortalte om forskning som går tett på førerens atferd.
– Vi skulle gjerne visst mer om de indre prosessene. Det vil si hvordan førerne oppfatter, tolker og handler.
I prosjekter med blikksporing, GPS og pulsmåling undersøker forskerne hvordan unge MC-førere reagerer i krevende situasjoner. Wigum pekte også på hvordan gruppekjøring kan skape uønsket risikodynamikk.
– Noen utforkjøringsulykker skjer når flere motorsyklister kjører i følge. Vi ønsker å forstå mer om hvorfor.
Han understreket at erfaring alene ikke beskytter føreren, men at bevissthet og risikoforståelse må trenes opp.
– Det handler om å unngå overraskelser og ligge i forkant. Man må kjøre prediktivt.
Prediktiv kjøring betyr å lese trafikkbildet i forkant og unngå situasjoner som kan overraske. Dette er et nøkkelprinsipp i MC-opplæring.
Fra ferskt førerkort til solide ferdigheter
Hvor mye opplæring er nok? Og når bør den skje? Lars-Inge Haslie fra Statens vegvesen fortalte at føreropplæringen på MC revideres jevnlig, og at ny kunnskap fra forskningen nå blir tatt med i vurderingen. Han viste også til arbeidet med et nytt rammeverk for frivillige førerutviklingskurs.
– Vi vil sikre at kursene faktisk gir trafikksikkerhetseffekt. Noen kurs har hatt for mye fokus på fart på bane. Det er ikke forenlig med trafikksikkerhet.
Men spørsmålet om vi treffer de som trenger det, ble hengende i luften … Som møteleder Bård Morten Johansen påpekte:
– Det er ofte de mest engasjerte som melder seg på frivillige tiltak. Utfordringen er å nå de som kanskje trenger det mest.
Veien som risikofaktor
Flere av tiltakene handler ikke om føreren, men om veien. Statens vegvesen har utviklet et digitalt kart over risikokurver og ulykkespunkter for MC.
– Vi kan ikke sitte og vente til vi får perfekte tall. Vi må handle der risikoen er høy, sa Haslie.
Tiltakene spenner fra siktrydding og ny skilting til veimerking som hjelper føreren å plassere seg riktig i kurven.
– Når vi vet at veimiljøet står for en stor del av skadene, må vi sette kraft der. Fjærende rekkverk og tilgivende sideterreng vil redde liv, sa Arve Lønnum fra Motorsykkelimportørenes Forening.
Kjøretøy og utstyr – sikkerhet som starter i garasjen
Forhandlerne får virkeligheten tett på. Olaf Olstad fra Norsk MC-Forhandlerforening fortalte at mange sykler på verksted har alvorlige tekniske feil.
– Jeg har strammet kjede for folk per telefon. Da begynner det å bli ganske banale ting.
Han etterlyste både opplæring og mulighet til å holde tilbake kjøretøy som ikke er trafikksikre.
– Vi ser feil på dekk, bremser og kjede. Det kan koste liv.
Også bruken av verneutstyr ble løftet frem som en nøkkelfaktor.
– Alt MC-utstyr er bedre enn fritidstøy. Riktig bruk er avgjørende, sa Olstad.
Frivillighet eller regulering?
Her har vi to veier mot samme mål, og fagmiljøet er delt. Haslie viste til tiltaksplanen som blant annet handler om regulering, fra prøveperiode for nye førere til forslag om minstealder for passasjer på MC.
– Vi må tørre å ta grep der risikoen er høy, sa han.
Men flere advarte mot å tro at regler alene løser utfordringene. Olea Anett Kvalsvik fra Norsk Motorcykkel Union (NMCU) understreket at frivillighet og tiltak rettet mot de forskjellige aldersgruppene er minst like viktig.
– Dette handler om mennesker, holdninger og fellesskap. Noe må reguleres, men mye må løses gjennom ansvar og læring.
– Utsetter du begynnelsen, fjerner du ikke problemet. «Aller Anfang ist schwer» (hver begynnelse er vanskelig). Vi må legge vekt på de riktige risikofaktorene og ikke bare nye forbud, sa Lønnum.
Når tall får betydning
Bak diskusjonene ligger behovet for presise fakta. Hvem forulykker hvor? Lønnum stilte spørsmål ved risikotallene som viser store forskjeller mellom lett og tung MC. Han mener enkelte beregninger bygger på for gamle data.
Samtidig pekte flere på interessante mønstre: få ulykker blant kvinner og geografiske forskjeller mellom fylkene.
– Hvis menn kjørte som kvinner, ville vi hatt langt færre ulykker, sa Haslie tørt.
– Det viser at trafikksikkerhet handler like mye om holdninger som ferdigheter, la Kvalsvik til.
Tillit som nøkkel
Selv med ulike ståsteder var tonen konstruktiv. Samarbeidet i MC-dugnaden mellom myndigheter, bransje og førere ble trukket frem som en suksessfaktor.
– Vi må ha tillit hos motorsyklisten hvis tiltakene skal virke, sa Haslie.
– Og det er der NMCU kommer inn, sa Kvalsvik. – Vi har tillit blant motorsyklister, og det må synliggjøres sterkere i kommende tiltaksplan.
Panelsamtalen ble avsluttet med glimt i øyet.
– Jeg kan virke litt sint, men vi har et unikt samarbeid, sa Lønnum med et smil.
Han ble møtt med støtte fra panelet om at ingen er tjent med bare rørende enighet.
Når kunnskap skal ut på veien
Fagmiljøet er samstemt om én ting: Vi vet mye, og vi må bruke kunnskapen klokt. Sikkerhet på motorsykkel handler om fører, kjøretøy og omgivelser, men også om ansvar og fellesskap.
Neste fagmøte er torsdag 11. desember 2025. Er du interessert? Her kan du melde deg på nyhetsbrev slik at du får invitasjon.