Høring fra Statens vegvesen den 08.09.2023. Endringene inkluderer et nytt kapittel 5 om arbeid på motorveg, oppdaterte krav til manuell trafikkdirigering, innlemming av deler av R310 om trafikksikkerhetsutstyr, samt strukturelle
og språklige forbedringer. Målet er å bedre sikkerheten og tydeliggjøre krav ved arbeid på og ved veg.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Vi støtter revisjonen av N301 og mener at flere av endringene, særlig de som gjelder manuell trafikkdirigering, vil styrke trafikksikkerheten for både arbeidere og trafikanter. - Vi understreker viktigheten av å beskytte sårbare trafikanter, spesielt barn på skoleveg, og oppfordrer Statens vegvesen til å sikre trygg gjennomføring av vegarbeid i slike områder.
Høring fra Statens vegvesen den 02.11.2022. Det foreslås å justere bruken av dimensjoneringsklassene H2 og H3. For H2 foreslås å utvide ÅDT-intervallet (årsdøgntrafikk) slik at denne klassen kan brukes på veier med høyere trafikk enn tidligere. For H3 foreslås å tillate fartsgrensene 90 km/t og 100 km/t i tillegg til 110 km/t, for å gi større fleksibilitet i prosjektering av høyhastighetsveier.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Vi støtter forslag om nytt innslagspunkt for H2 og H3, samt de to nye fartsgrensene i H3, forutsatt at man ikke går ned på vegbredder utover det som ligger i forslaget, og at man ikke
åpner for bruk av kontinuerlige forbikjøringsfelt.
- Vi er enig i at motorveg med 90 og 100 km/t er egnet for norsk geografi og topografi, og bidrar til at firefelts motorveg kan bygges mer kostnadseffektivt og mindre arealkrevende
enn firefelts motorveg med 110 km/t. I tillegg er dette er positivt for trafikksikkerheten, da vi vet at fart er avgjørende for antall ulykker og skadegrad.
- Vi mener at høringen gir en god anledning til å fjerne smal firefelts motorveg som standardløsning i vegnormalen. Dette fordi løsningen gir redusert trafikksikkerhet sammenlignet med fullskala firefelts motorveg (15-20 % økt ulykkesrisiko, TØI 2020).
Høring fra Samferdselsdepartementet 03.04.2023. Det bes om innspill på de faglige vurderingene og prioriteringene som transportvirksomhetene har levert som grunnlag for stortingsmeldingen om NTP.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Gjeldende mål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken i 2030 bør videreføres.
- Vi støtter en ny retning for veipolitikken, der vi tar bedre vare på det vi har, bygger nytt der vi må, samt øker innsatsen for trafikksikkerheten.
- Fylkesveinettet må få en mer sentral plass i NTP med oversikt over forfall og målrettede investeringer.
- Trafikantrettede tiltak, som opplæring, informasjon, kontroller og sanksjoner, må vektlegges.
- Den norske samarbeidsmodellen for trafikksikkerhet bør videreføres og forsterkes.
Høring fra Statens vegvesen den 19.02.2024. Det foreslås bl.a. å innføre krav om etterutdanning hvert femte år for trafikklærere, samt å stille krav til kursarrangører/tilbydere.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Vi støtter forslaget og mener det vil styrke kompetansen i trafikkskolebransjen og bidra til bedre føreropplæring og økt trafikksikkerhet.
- Vi anbefaler at effektene av endringene evalueres i etterkant, da tidligere reformer har blitt innført uten grundig vurdering av konsekvenser.
Høring fra Statens vegvesen 19.01.2024. Forslaget innebærer en tydeliggjøring og forenkling av krav til varsling og sikring ved arbeid på og ved veg, med særlig fokus på skiltbruk, trafikkstyring og sikring i høy-risikoområder.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Vi støtter forslaget om å dele vegarbeidsområdet inn i soner, da det kan gjøre kravene tydeligere.
- Vi har ingen innvendinger til innstrammingen av bruk av permanente variable fartsgrenseskilt ved bevegelig arbeid. Disse skiltene er krevende for trafikantene og oppfatte og det er en risiko for at det kan oppstå menneskelige feil i koordinasjon mellom entreprenør og Vegtrafikksentralen.
Høring fra Samferdselsdepartementet 13. mars 2025. Det foreslås å gjøre det enklere å inndra kjøretøy ved grove brudd på vegtrafikkloven og skjerpe og tydeliggjøre forbudet mot mobilbruk i bil.
Kort oppsummering av vårt innspill:
- Vi støtter forslaget som vil gi et mer effektivt virkemiddel mot villmannskjøring, ruskjøring og gjentatt kjøring uten førerkort.
- Inndragning av kjøretøy bør som hovedregel skje uavhengig av om fører eier dette, slik at vi unngår omgåelse og tilpasninger av regelverket.
- Vi er enig i at forbudet mot å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring utvides til å omfatte å holde/berøre, og at dette også skal gjelde for bruk via bilens skjerm (f.eks. Apple CarPlay). Utfordringer med uoppmerksomhet knyttet til berøringsskjermer i bil løses imidlertid ikke av dette forslaget.
- Vage formuleringer om å tillate “få tastetrykk” og “korte blikk” bør konkretiseres, og vi foreslår maks to sekunder i tråd med forskning.
Høring fra Statens vegvesen 20.12.2024. Forslaget innebærer bl.a. at det fra 1. januar 2026 blir forbudt med russebusser med sidevendte seter og ståplasser under kjøring. Formålet er å redusere risikoen for skader blant passasjerer ved bråbrems eller kollisjon. Utenlandsregistrerte russebusser omfattes også av forslaget.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Forslaget støttes fordi det er på høy tid å stramme inn det særnorske fenomenet «rullende diskoteker», som utsetter en ung og sårbar trafikantgruppe for høy risiko.
- Vi anbefaler i tillegg økte kontroller av russebusser for å avdekke bl.a. overlast, brannfare, ulovlige aggregater og manglende førerkompetanse.
Høring fra Samferdselsdepartementet 28. februar 2025.
Formålet er å ivareta trafikksikkerheten ved å hindre at bilførere som kjører ruspåvirket eller for fort varsles om uventede kontroller slik at de kan kjøre en annen vei eller midlertidig tilpasse atferden. Det vil fortsatt være lovlig å varsle fartsgrenser, dyr i veien og andre farlige situasjoner i trafikken.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
- Vi er enig i at det er behov for et forbud fordi varsling svekker effekten av kontroller som er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere alvorlige trafikkulykker.
- Forbudet bør omfatte både bruk, besittelse og distribusjon av kommersielle varslingstjenester, være teknologinøytralt og gjelde både for førere og passasjerer.
Høring fra Helse- og omsorgsdepartementet 18. oktober 2024. Formålet er bl.a. å styrke og tydeliggjøre folkehelsearbeidet og klargjøre ansvar og roller på tvers av forvaltningsnivåer.
Kort oppsummering av vårt høringsinnspill:
-Trafikkulykker er en stor folkehelseutfordring, men lite omtalt i høringsdokumentet.
-Positivt med nytt prinsipp om barns beste.
-Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar må støttes opp under med bedre ulykkes- og skadedata.
-Staten har en viktig rolle i å sikre rammer, mål og datagrunnlag for hele folkehelsefeltet.
-Positivt med formalisering av samarbeid med frivillig sektor.